– Forelesning om faglig essay

Faglig essay

Det er farlig, det…

 Av Kjetil Dybvik

 Faglig artikkel kan man saktens snakke om. Eller personlig essay. Men faglig essay, hva i all verden er det?

 Mange høyskolemiljøer velger en umulig mellomposisjon, sier forfatter, journalist og forsker Jo Bech-Karlsen. Høyskolene sier til studentene: Skriv gjerne essay, men vær nøytral. Men essayet er jo ikke nøytralt, det er per definisjon personlig og subjektivt. Derfor skaper slike doble signaler forvirring og frustrasjon blant oppegående studenter. Det er som å si: Dra på sykkeltur, men sett igjen sykkelen hjemme.

 Det er ikke sikkert du er noe mindre forvirret etter å ha hørt mitt innlegg, men du vet sannsynligvis litt bedre hvorfor du er forvirret. Jeg skal prøve meg på noen begrepsavklaringer, hva er artikkel, hva er essay, jeg skal gi noen eksempler, jeg skal komme med noen egne meninger. Det er bare å starte.

 Heldigvis har jeg Bibelen med meg. Skriveboka. Ikke ”En Skrivebok”, men Selveste Skriveboka. Bibelen, med andre ord. En hendig Bibel, for det er en Bibel med register. Vi slår opp på essay. Finner henvisninger til side 106, 354 og 377. Men ikke til side 445. Og det er jo der det mest matnyttige om essay står. Hva er dette? Er ikke Bibelen til å stole på? Snakker Bibelen mot seg selv? Må man tenke sjøl, være våken, tolke, lete, granske også når man leser Bibelen? Ja, en seriøs essayist må det.

Side 446 og 447 i Morken Andersens testament byr på en inndeling i det informale og det formale essayet med henholdsvis Montaigne og Bacon som fedre. I vår sammenheng, det faglige essay, er det Bacon som blir mest aktuell. Hans essays, sier Skriveboka, var belærende, moraliserende og traktataktig, hans essay er preget av en nesten vitenskapelig distanse, konsentrert og saksrettet.

Her er mitt forsøk på faglig essay, men les gjerne først dette utdraget fra Far Francis’ faglige essay «Om studier». Vi går helt tilbake til sjangerens opphav.  

Om studier

Studier tjener til glede, pryd og nytte. Deres hovedfordel ligger for gledens del i det private og tenksomme; for prydens, i samtalen, og for nyttens, i dømmekraft og handlekraft. For kyndige menn (sic) kan handle og ofte dømme i enkeltsaker, en for en; men almene råd om tingenes sammenheng og beste ordning finner man helst hos lærde folk. Å tilbringe for mye tid med studier er latskap; å bruke dem for mye til pryd er affektasjon; å tufte sine dommer helt og holdent på deres regler er den lærdes vesen.

 Studier forbedrer naturen, og blir selv forbedret av erfaringen (min utheving); for naturlige evner er som naturens planter, de trenger odling; mens studier alene gir for vidløftige veivalg, og trenger begrensning av erfaringen. Durkdrevne menn forakter studier, enkle menn beundrer dem og kloke menn bruker dem, for studier i seg selv lærer ingen mann å bruke dem; dét er en visdom hinsides og hevet over dem som bare kan vinnes ved observasjon (min utheving).

 Les ikke for å motsi og motbevise, og ikke for å tro eller ta for gitt, og ikke for å finne emner for snakk og samtale, men for å veie og vurdere. (…)

Lesing skaper et helt menneske, samtale et våkent menneske og skriving et nøyaktig (min utheving) menneske; så om en mann skriver lite, trenger han stor hukommelse, samtaler han lite, trenger han stor snarrådighet, og leser han lite, trenger han stor sluhet, dersom han vil gi inntrykk av å kunne det han ikke kan. (…)

 Her sitert fra Familiens store lesebok. Redaktør: Brikt Jensen. Oslo 1996. Side 269. De uthevede ordene mener jeg ikke bare har noe med studering generelt å gjøre, men at de også kan knyttes spesifikt til essayskriving.

Det formale og det informale essay, altså. Vel og bra. Eller? Det er ikke mulig å skille ut fagessay som egen essaysjanger. Det inngår i det store essaybegrepet, sier Jo Bech-Karlsen i sin bok Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere. For ham er det viktigst at det går et grunnleggende skille mellom artikkel og essay, et skille som har med logisk struktur å gjøre.

Artikkelen: Systematisk på jakt etter definisjoner, svar og konklusjoner.

Essayet (uansett type): Åpent, søkende, sanselig og reflekterende

Sjangerinndelinga i boka Tekstens autoritet egner seg også til å finne ut av forskjellen på artikkel og essay:

 Vitenskapelig (presentere nytt budskap)

 * Avhandling     * Artikkel     * Essay

 Populærvitenskapelig (gjøre akseptert kunnskap allment kjent)

 * Artikkel    *  Essay

 Instruerende tekster

 * Læreboktekst

For oss blir hovedpoenget å merke seg at essay, er noe annet enn artikkel og avhandling. Det ser vi, siden de på samme nivå i skjemaet, er sidestilt.

Her følger noen nøkkelsetninger som klart viser at faglig artikkel og faglig essay, langt fra er det samme:

Den faglige artikkel er konkluderende, det faglige essay er problematiserende. Det gjør det med en gang litt farlig. Det faglige essay skal være litt farlig, synes jeg. Hvorfor ellers skrive essay? Hvorfor ikke da heller velge den faglige artikkel? Det faglige essay er farligere enn den faglige artikkel.

En annen måte å få fram forskjellen på den faglige artikkel og det faglige essay på, kan være å sammenligne dem med henholdsvis en kikkert og et prisme, slik Siri Meyer gjør. I artikkelen skal tankens lyskraft ”rettes mot et enkelt og disiplinæravgrenset mål. Et essay derimot kan være som et prisme, hvor en og samme lysstråle brytes i ulike retninger som overskridende fagtradisjoner og genrekonvensjoner.” (Meyer 1995:11) Den faglige artikkel er en kikkert, det faglige essay er et prisme.

Enda en innfallsvinkel til forskjellen på faglig essay og faglig artikkel gir Dag Østerberg: ”Den vitenskapelige essayisten må kjenne feltet sitt og samtidig kunne ta et steg tilbake og se det i en videre sammenheng. Han eller hun må kunne sitt fagspråk og samtidig kjenne andre former for litteraritet.” Den faglige artikkelforfatter kjenner sitt felt og sin sjanger. Den faglige essayist ser videre og er bredere litterært orientert.

Vær obs på at på tross av åpenbare forskjeller, setter ganske mange likhetstegn mellom faglig artikkel og faglig essay. Her er et eksempel fra Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske menighetsfakultet:

Faglig essay: Et skriftlig arbeid, på masternivå, med et fastsatt omfang, der emne er avtalt isamråd med faglærer, skrevet i sjangeren fagartikkel.

 Essay er blitt et akademisk moteord. Kaller man artikkelen essay blir det liksom litt finere.

Sammendragstesten til Morken Andersen er fin å bruke for å skille mellom artikkel og essay. I et essay har mening og skrivemåte smeltet sammen. Det blir umulig, og meningsløst, å lage et sammendrag. En vitenskapelig artikkel derimot, kan lett sammendras.

Her er mitt ”sammendrag” av hva du kan, bør og må gjøre i et faglig essay:

 

• Du må problematisere.
• Du må bygge med essayets tyngste byggesteiner: refleksjon og fortelling. Pluss på med kunnskapsstoff og teori.
• Ikke ha for stor respekt for teorier. Teorier er ikke statiske, de utvikler seg nettopp ved at de utfordres. ”Ikke les for mye teori før du begynner å skrive, men skriv ut fra ditt engasjement.” Marte Halse (2000:117).
• Samtidig vet essayisten at han står på skuldrene til noen. Man er i dialog med dem som har gått foran og kvistet løype.
• Bruk gjerne empiri. Følg sporene i materialet ditt til de levende fortellingene som finnes i det. Vær konkret. Reflekter. På den måten vil du skrive deg fram til et faglig ståsted. Og da kan du trekke inn teori, fordi da kan du gå i dialog med teorien.
• Du må ikke skrive så gudsjammerlige kjedelig. Knusktørt er ikke identisk med saklig.
• Du må bruke dine erfaringer. De må allmenngjøre dem gjennom refleksjonens muligheter for utvidelse og sammenlikning.
• Du må ikke, synes jeg, streve så hardt for å virke nøytral. Nøytral, hva er det? Fagteksten vil også alltid være en språklig konstruksjon, selv om den kanskje prøver å late som noe annet. Fagtekster prøver å gjøre seg usynlig som språk, for eksempel ved å velge en klisje framfor en nyskapende metafor. Men hva er ærligst? Hva er modigst? Jeg vil si at det er å vise tydelig at man selv er tilstede i teksten. Heldigvis er dette noe som har blitt vanligere også i fagtekster. Ingen tror lenger på språkets nøytralitet likevel. Fakta har aldri annet enn lingvistisk eksistens, skriver Roland Barthes. Og Sissel Lie skriver i Fri som foten: ”Den såkalte nøytrale fagteksten vi kjenner, er klisjeenes seier. Fordi vi ikke er sikre på hvor grensene går, holder vi oss på god avstand innenfor.”

Litteratur

Bech-Karlsen, Jo: Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere. Oslo 2003

Bennet, William J (red): Familiens store lesebok. Oslo 1996

Brodersen m.fl: Tekstens autoritet. Oslo 2007. Kapittel

Lie, Sissel: Fri som foten. Om å skrive fagtekster. Oslo 2000

Lie/Thowsen (red): Fagskriving som dialog. Oslo 2000

Morken Andersen, Merete: Skriveboka. Oslo 2008

Ressurser på Internett:

Norsk digital læringsarena om essay: http://ndla.no/nb/node/13316

Francis Bacons essays på engelsk: http://oregonstate.edu/instruct/phl302/texts/bacon/essays_contents.html

Jo Bech-Karlsen i Samtiden 03/03: http://www.samtiden.no/03_3/art3.html

Høgskolen i Bodø. Fra fagplanen til Mastergrad i praktisk kunnskap, under Essay – vitenskapelig tekst: http://www.hibo.no/index.php?ID=15136&lang=nor&displayitem=MP300P%7C000%7C1%7C20093%7CNO&module=studieinfo&type=emne

Reklame