Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘blogg’

Å blogge = å tømme for blod

I tidligere tider var det å blogge ensbetydende med å stikke fisken slik at blodet rant ut. Ordet ”blogge” betydde altså å kappe hovedpulsåren på fisken. Fisefine jenter holdt seg langt unna blogging. I dag er det nettopp de fisefine jentene framfor noen som blogger. I 2012 virker det som det å blogge er ensbetydende med å digge seg selv på Internett. Slik ser det iallfall ut om man studerer de ti mest leste bloggene. De er alle skrevet av jenter. De handler alle om å shoppe, sminke, dille, dalle og dulle med seg selv. Her er et lite utvalg av hva de skriver på bloggene sine:

– Jeg fått skikkelig dilla på pinnerett hår i det siste, egentlig ganske deilig. Det er jo ofte et tiltak å dra fram krølltanga uansett. .
– Alle bloggleserne mine som bestiller extentions i løpet av idag og en uke fremover, er med i trekningen om å få bestillingen gratis. Selv har jeg såpass langt hår at jeg ikke trenger extentions.
– Herregud for et tryne… Jeg har ikke sminket meg siden i går ettermiddag, gadd liksom ikke legge på et nytt lag i dag tidlig.
– Vi gikk fra bar til bar, danset og drakk oss fordervet, før vi til slutt endte opp på Blue Parrot. Der var det Beach Party av dimensjoner, og jeg danset til jeg ikke klarte å stå på bena. Folk er helt gal i hodet her. Slipp deg fri, for å si det sånn.
– Akkurat nå er jeg avhengig av Smashbok sin intuitive lipgloss.

Rent intuitivt reagerer jeg på dette smøreriet. Den ene bloggen er til forveksling den andre lik. Likbleke og blodløse. Tannløse og ufarlige. Det blir en stor smørje. Er det virkelig dette folk vil ha? Er det dette blogging koker ned til? Forteller det noe om samfunnet vårt og oss selv at de ti mest leste bloggene er like selvdiggende og sneversynte?

Jeg har akkurat lest et innlegg om toalettvesker. Det handler bare om de ulike toalettveskene bloggeren har. Overfladisk så det holder, men greit nok. Her holder bloggeren seg til én ting og toalettveskefetisjistene får sitt.

Verre er det når bloggerne begynner å blande likt og ulikt, reklame og personlig rapport, skitt og kanel. Det blir en lurvete lapskaus, som regel usmakelig, og noen ganger helt motbydelig. Littegrann pliktskyldigst samfunnsengasjement som krydder gjør bare vondt verre. Det er ikke noe piff i krydderet og smaken koker bort i sminkekålen.

En fortelling på 16 linjer som inneholder opplysningen om at bloggeren og kjæresten hennes har deltatt på et minnesamvær, at hun vrengte av seg klærne da de kom hjem, hva slag klær det var, at mannen ble som et barn og hoppet i senga fordi han så et idrettsprogram på tv, noen kranglete tømmermenn og en oppfordring om å stemme på henne i en konkurranse, – vel, det blir bare a little too much for meg, altså.

Jeg utfordret toppbloggerne, som de kaller seg selv, ved å be dem linke til en sak på min blogg. Siden de leses av 50 000 lesere daglig og jeg kun har 50 lesere tenkte jeg de kunne hjelpe meg å spre et viktig budskap. Her er hva jeg skrev til dem:

”Du har et enormt nedslagsfelt på bloggen din. Det har ikke jeg.

Jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted å leve for dem som helt uforskyldt lider. Det gjør sikkert du også.

Vær så snill å være med å løfte opp søstre i Afrika som ikke har noen muligheter, som utnyttes av alle, og som tråkkes på av alle.

Det å dele denne linken kan bety forskjellen på liv og død:

https://kdybvik.wordpress.com/2011/09/21/et-slag-for-afrikas-kvinner/

Bare én av bloggerne svarte og hun svarte med å le meg ut:

”Haha, en veldig sleip måte å få fler lesere på! Ingen toppbloggere kommer til å linke til innlegget ditt, beklager.”

Jeg er mann. Jeg er 41 år. Jeg liker å blogge. Har jeg kommet på feil klode?

Jeg liker å skrive samfunnskritisk. Jeg undrer meg gjerne over tilværelsens mening. Jeg har trent på å skrive. Jeg er sisteårsstudent på master i faglitterær skriving. Humor, snert, brodd, meningers mot, – det kan være noen stikkord for min blogg.

Dessuten er det ikke lipgloss og smykker som kaster glans over min blogg. Der er det setningene det skinner av. De er pusset og gnikket på.

Hvorfor er det ikke titusenvis som sneier innom min blogg hver dag? De kunne moret seg, undret seg og kanskje hisset seg opp. Er ikke det bedre enn å la seg avspise med alle de intetsigende bloggene som til sammen utgjør narsissismens høyborg?

Kanskje jeg må begynne å blogge mer i bar overkropp..?

Hva slags bilde gir man av seg selv, - og resten av verden?

Advertisements

Read Full Post »

BLODFULL BLOGGING

I tidligere tider var det å blogge ensbetydende med å stikke fisken slik at blodet rant ut. Ordet ”blogge” betydde altså å kappe hovedpulsåren på fisken. Fisefine jenter holdt seg langt unna blogging. I dag er det nettopp de fisefine jentene framfor noen som blogger. I 2011 virker det som det å blogge er ensbetydende med å digge seg selv på Internett. Slik ser det iallfall ut om man studerer de ti mest leste bloggene. De er alle skrevet av jenter. De handler alle om å shoppe, sminke, dille, dalle og dulle med seg selv. Her er et lite utvalg av hva de skriver på forsidene sine:

– Jeg fått skikkelig dilla på pinnerett hår i det siste, egentlig ganske deilig. Det er jo ofte et tiltak å dra fram krølltanga uansett. .
– Alle bloggleserne mine som bestiller extentions i løpet av idag og en uke fremover, er med i trekningen om å få bestillingen gratis. Selv har jeg såpass langt hår at jeg ikke trenger extentions.
– Herregud for et tryne… Jeg har ikke sminket meg siden i går ettermiddag, gadd liksom ikke legge på et nytt lag i dag tidlig.
– Vi gikk fra bar til bar, danset og drakk oss fordervet, før vi til slutt endte opp på Blue Parrot. Der var det Beach Party av dimensjoner, og jeg danset til jeg ikke klarte å stå på bena. Folk er helt gal i hodet her. Slipp deg fri, for å si det sånn.
– Akkurat nå er jeg avhengig av Smashbok sin intuitive lipgloss.

Rent intuitivt reagerer jeg på dette smøreriet. Den ene bloggen er til forveksling den andre lik. Likbleke og blodløse. Tannløse og ufarlige. Det blir en stor smørje. Er det virkelig dette folk vil ha? Er det dette blogging koker ned til? Forteller det noe om samfunnet vårt og oss selv at de ti mest leste bloggene er like selvdiggende og sneversynte?

Jeg har akkurat lest et innlegg om toalettvesker. Det handler bare om de ulike toalettveskene bloggeren har. Overfladisk så det holder, men greit nok. Her holder bloggeren seg til én ting og toalettveskefetisjistene får sitt.

Verre er det når bloggerne begynner å blande likt og ulikt, reklame og personlig rapport, skitt og kanel. Det blir en lurvete lapskaus, som regel usmakelig, og noen ganger helt motbydelig. Littegrann pliktskyldigst samfunnsengasjement som krydder gjør bare vondt verre. Det er ikke noe piff i krydderet og smaken koker bort i sminkekålen.

En fortelling på 16 linjer som inneholder opplysningen om at bloggeren og kjæresten hennes har deltatt på et minnesamvær, at hun vrengte av seg klærne da de kom hjem, hva slag klær det var, at mannen ble som et barn og hoppet i senga fordi han så et idrettsprogram på tv, noen kranglete tømmermenn og en oppfordring om å stemme på henne i en konkurranse, – vel, det blir bare a little too much for meg, altså.

Jeg utfordret toppbloggerne, som de kaller seg selv, ved å be dem linke til en sak på min blogg. Siden de leses av 50 000 lesere daglig og jeg kun har 50 lesere tenkte jeg de kunne hjelpe meg å spre et viktig budskap. Her er hva jeg skrev til dem:

”Du har et enormt nedslagsfelt på bloggen din. Det har ikke jeg.

Jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted å leve for dem som helt uforskyldt lider. Det gjør sikkert du også.

Vær så snill å være med å løfte opp søstre i Afrika som ikke har noen muligheter, som utnyttes av alle, og som tråkkes på av alle.

Det å dele denne linken kan bety forskjellen på liv og død:

https://kdybvik.wordpress.com/2011/09/21/et-slag-for-afrikas-kvinner/

Bare én av bloggerne svarte og hun svarte med å le meg ut:

”Haha, en veldig sleip måte å få fler lesere på! Ingen toppbloggere kommer til å linke til innlegget ditt, beklager.”

Jeg er mann. Jeg er 40 år. Jeg liker å blogge. Har jeg kommet på feil klode?

Jeg liker å skrive samfunnskritisk. Jeg undrer meg gjerne over tilværelsens mening. Jeg har trent på å skrive. Jeg er sisteårsstudent på master i faglitterær skriving. Humor, snert, brodd, meningers mot, – det kan være noen stikkord for min blogg.

Dessuten er det ikke lipgloss og smykker som kaster glans over min blogg. Der er det setningene det skinner av. De er pusset og gnikket på.

Hvorfor er det ikke titusenvis som sneier innom min blogg hver dag? De kunne moret seg, undret seg og kanskje hisset seg opp. Er ikke det bedre enn å la seg avspise med alle de intetsigende bloggene som til sammen utgjør narsissismens høyborg?

Kanskje jeg må begynne å blogge mer i bar overkropp..?

Hva slags bilde gir man av seg selv, - og resten av verden?

Read Full Post »

Min gode venn Søk fant to eksperter på sosiale medier for meg: Thomas Moen og Eirik Solheim. Av dem ønsket jeg kommentarer om bloggen min, og hvorvidt sosiale medier generelt kan være av nytte for en forfatter in spe. Begge påpeker at jeg har for få bilder. Jeg tror dem. Nå har jeg fått tak i et digitalt kamera. Begge er usedvanlig travle typer. Begge får enda flere mail enn andre travle mennesker. Begge tok seg likevel tid til å respondere på min mail, – etter bare én purring. Siden Solheim var den som svarte skikkeligst, gjengir jeg hans svar her:

Beklager sent svar. Ligger fryktelig langt etter når det gjelder
mail… Noen veldig korte svar:

 1. Hva syns du om bloggen min? Hva gjør sterkest inntrykk? Hva er best? Hva
 kan bli bedre?

Best: rett og slett veldig mye bra og velformulert innhold
Kan bli bedre: for mange linker på toppen, for lite bilder

 2. Hvilken nytte tror du en forfatter som er ny på markedet, har et produkt
 som han selv tror på og ønsker å nå fram med, kan ha av sosiale medier?

Du kan skaffe deg et marked og et kontaktnett. Du kan skaffe deg
faglig autoritet. Du kan få hjelp fra andre. Men det tar tid å bygge
opp et stort og bra kontaktnett. Heldigvis er det bare tid det koster.
Verktøyene er jo stort sett gratis.

 3. Har du noen kjappe kommentarer til hva du tror om folk som bruker mye tid
 på nettet og på sosiale medier, – leser de også bøker? Og hva mener du om
 e-bøker og Kindle?

Jeg bruker mye tid på nettet. Men leser likevel fremdeles bøker. I det
siste har det begrenset seg til fagbøker, men når barna blir større og
jeg får litt av min egen tid tilbake kan jeg kanskje hive meg over
skjønnlitteraturen igjen.

Jeg har stor tro på ebøker, men er usikker på å ha den som en egen
dings. Og det blir ikke skikkelig fart på tingene før man blir enige
om standarder og gjør det like enkelt å kjøpe bøker som det er å kjøpe
apps i iPhone.

-eirik

Solheim har laget en fempunktsliste for den som vil bruke sosiale medier på en god måte. Den benytter jeg meg flittig av:

1. Gi

2. Svar

3. Foreslå

4. Del ut cred

5. Alt må være linkbart

At sosiale medier, som blogging, facebook, twitter og delicious, er nyttig og lønnsomt, bekreftes av NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia. Dessuten lærte jeg mye av å sette meg inn i den største undersøkelsen som er gjort på sosiale medier. Sett på «Power to the people» med John Lennon og les prosessorientert blogginnlegg 4.

Read Full Post »

Livet i Tangen-skap

Du vil ikke tro det, jeg vil iallfall ikke tro det, men dette er en av Norges mest leste blogger. It’s a fact. Det er også et faktum at dette er en av Norges mest egoistiske, sneversynte, oppblåste og fordummende blogger. Her er et ferskt, typisk og talende eksempel på hva han blogger om, og hvordan han omtaler fenomenene han er opptatt av:

En ting jeg bare må få ut, er hvor mye jeg hater mennesker som ikke pusser tennene før de beveger seg ut blant andre folk. Altså. Når jeg tar bussen til skolen, hver gang, så er det alltid sånn to-tre gutter som dreper meg med ånden sin. Jeg begynner til og med å hoste og brekke meg!

Hva skal man si til dette da?

Sjekk gjerne ut hvilket defensivt, pjattete og, jeg er fristet til å si, uintelligent, perspektiv han anlegger når han skal blogge om noe så sentralt som språk.

Dessverre er ikke Tangen alene om å operere på denne selvsentrerte måten. Mange unge bloggere er uhyggelig fokusert på seg og sitt. Hvor blir ENGASJEMENTET av? Heldigvis finnes det unntak. Send meg gjerne linker til engasjerte blogger, forfattet av unge bloggere.

Read Full Post »

Jeg laget en egen blogg om jenter i Afrika. Den sendte jeg inn som bidrag i en konkurranse der vinneren fikk en tur til Afrika. Jeg vant ikke. Greit. Men jeg sitter her med en faglitterær følelse, en faglitterær tanke, en faglitterær mening om at vinnerbidraget var langt dårligere enn mitt eget. Er det kjettersk å tenke at hun vant fordi hun er en ung jente, og at jeg var dømt til å tape allerede i utgangspunktet fordi jeg er en middelaldrende mann?

Hvilket bidrag er mest originalt, har den sterkeste personlige signaturen og den beste kommunikasjonsappellen? Kort sagt: Hvilket bidrag fremmer jenters rettigheter på den mest konstruktive måten?

Synspunkter?

Read Full Post »

Kanskje er det mine medstudenter og andre som har lest «The long tail» som vil ha størst nytte av å sette seg dypere inn i min interaktive lesning av denne merkverdige blandingsboka som både tar for seg kultur og økonomi. Du finner mine betraktninger her.

Read Full Post »

Dagbladet omtaler i dag en usedvanlig blogg. Det er godt å se at Norges mest leste blogg er en fornuftig blogg som har noe viktig å fortelle. Bloggene som følger på plassene deretter, kjendisblogger, stempler jeg som mindre viktige. Hva så med min egen blogg? Utypisk nok er den ikke skrevet av en jente, og utypisk nok er den ikke hjemmehørende blant forfattere i aldersgruppen 12 – 30 år. Min blogg forsøker å si noe om hvordan vår verden formes i skrift. Dessuten er den opptatt av miljøvern. Det synes jeg alle blogger burde være. For hva er det vi mennesker har å bevege oss i, leve i og av og for, om det ikke er miljøet? Det må vernes. I det hele tatt er det en blogg med sterke meninger om hva som er rettferdig, altså hva som er rett ferd gjennom livet.

Read Full Post »