Luke 4

Dagens ord: Gåsehud

Noen lesere har kanskje lagt sammen luke 1, 2 og 3 og fått gåsehud? (gå+se+hud)

Vi skal ikke helt slippe taket i huden fra i går. Egentlig hadde jeg der tenkt å skrive litt om Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagslands omgang med hud, men det falt i fisk, i og med at jeg har det med å blande de to litt sammen. “Du og eg har ein gamal hud, ein hud som aldri dør”. Slikt noe gir jo ikke mening.

La oss komme litt under huden på huden. Huden er intet mindre enn kroppens største organ. Hos et voksent menneske veier huden omlag 3 kilo, og samlet overflate er på ca. 1,6 kvadratmeter.

“Huden er et høyt spesialisert og avansert organ med egenskaper som kan ivareta kroppens behov for avgrensning mot det ytre miljøet (…)” (Store medisinske leksikon)

Samtidig som huden driver med avgrensning, er den også et viktig sanse- og kommunikasjonsorgan. Hvem blir vel lei av å leie sin kjære? Hvem kan benekte at det er koselig med en kos? Og skal det ikke bli deilig når vi (snart) kan klemme til med klemmer igjen?

Her om dagen så jeg på trykk et fryktinngytende ord: hudsult

Corona eller ikke corona, – det er folk som lider av mangel på hudkontakt. Det gir meg kuldegysninger å tenke på. Og med det har vi penset oss inn på dagens ord, gåsehud.

“Gåsehud er en tilstand der huden trekker seg sammen og får et nuppet utseende som minner om hønse- eller gåsehud. Årsaken er en fysisk reaksjon på kulde, skrekk eller på annen emosjonell påvirkning.”   (Store medisinske leksikon)

Javel. Men hvorfor? Hva skal vi med hud som minner om høns, eller hyener. For det gjør gåsehud, faktisk, selv om Store medisinske leksikon ikke har fått med seg sistnevnte dyr. Jeg tar hyenen med, fordi jeg liker den slags dyr, og fordi den er en glitrende illustrasjon på gåsehudens funksjon og historie.

Første gang jeg så en hyene med gåsehud var i Sør-Afrika, på grensen til Botswana. Der finnes arten brun hyene. Det finnes tre andre arter, men ingen kan få gåsehud som den brune hyenen. Denne hyenen har lengre og mer hårete pels enn de andre. I møte med fare kan den få hårene til å reise seg og på den måten gi inntrykk av at den er temmelig mye større enn den egentlig er. Noen teoretikere mener at det er dette som ligger til grunn for menneskets gåsehud også. 

Tenk deg nå en skikkelig hårete utgave av deg selv. Nå vet ikke jeg hvor hårete utgave av deg selv du klarer å mane fram, men så hårete og vel så det, var helt sikkert våre fjerne formødre og -fedre. Og hvis de en vakker dag, beveget seg ut av hulen for å nyte noen gode solstråler, og det tilfeldigvis skulle være en sabeltiger som var ute i samme ærend, ville automatisk den ekstraordinært hårete utgaven av gåsehud slå ut i full blomst på din veldig hårete forgjenger. Med andre ord, – frykten ville få hen til å blåse seg opp. Det hjalp kanskje ikke alltid, men andre ganger kunne altså gåsehårhuden redde dem.

I våre dager er det ikke gåsehud som reaksjon på frykt jeg finner mest interessant, men tenk at vi kan få en slik fysisk reaksjon for eksempel i møte med musikk. Da jeg spurte Leo, min sønn på 12 år, hva som gir ham gåsehud, var musikk det første han nevnte. Og han er ikke alene. Så vanlig er dette at det har fått et eget navn, – misical chills.

Siden en digital adventskalender har muligheten til å være interaktiv, spør jeg nå alle som leser:

1. Hva gir deg gåsehud (det kan jo være helt andre ting enn musikk også)?
2. Hvis du har opplevd musical chills, hva slags musikk var det som utløste dette?

De som vil kan svare i kommentarfeltet her på bloggen, eller i Messenger, eller i meldingsboksen på Vipps, eller sende SMS til 99010754.

For øvrig vil jeg takke alle som i diverse kanaler har gitt meg hyggelige tilbakemeldinger på de tre første lukene..

Foto: Kristin Dybvik
(Gåsehud oppstår fordi huden trekker seg sammen og hårsekker strammer seg opp. Vi har også uttrykk som «ståpels» og «reise bust» for det samme. Hensikten er å se skumlere ut. Men gåsehud kan også forekomme ved andre emosjonelle reaksjoner.)