– Reiseskildring

Dette er en stikkordsmessig oppsummering av hva jeg merket meg da jeg leste om reiseskildring som sjanger i Otto Grepstads bok «Det litterære skattkammer».

De fleste vil ha mer glede og nytte av å lese en mer sammenhengende og utfyllende artikkel om reiseskildringen som sjanger som jeg også har skrevet.

REISESKILDRINGA HOS GREPSTAD, SIDE 286 – 298

 

• Fra om lag midt på 1800-t tapte det milde østnorske landskapet posisjonen som Det norske. De ville fjellandskap overtar. Isbreen.
• Mye litteratur om reiseskildringa. Percy Adams og Mary Louise Pratt peker seg ut.
• Lenge handla RS om overvinning av kritiske situasjoner. Dette dramatiske element viskes ut av RS på 1700- og 1800-t.
• I Norge representerer Nansen en tilbakevending til en kombinasjon av det dramatiske og det observerte. Kan senere etterspores hos Amundsen, Ingstad og Heyerdahl. (Nå også Cecilie Skog og andre kvinner.)
• Forsøk på objektiv framstilling fjerner ikke det subjektive. Den naturvitenskaplige grunnholdning kombineres med en essayistisk subjektivitet.
• Goethes dagbok, Italienske reiser. Fortsatt regnet som et høydepunkt.
• At sjangeren blir essayifisert betyr at den reisendes erkjennelser gradvis blir mer sentrale. I dag regnes RS som en undersjanger til selvbiografisk framstilling.
• RS har tatt mange former. Til og med dikt. Brev og dagbok har vært dominerende. Viser igjen det subjektive ved RS. Mang en jeg-forteller her er nok like upålitelig som i en roman. Mye selvreferanse.
• Men, – de fleste RS har blitt skrevet med tredjepersonsforteller.
• Det er reisemotivet som binder en RS sammen i de mulige innslagene av vidt ulike teksttyper. RS er en av de mest utprega blandingssjangrene i sakprosaen.
• Kan gli over i reportasjen eller en annen motpol, reisebilde på vers.
• Subjektiv skrivemåte. Hver reiseskildrer sin stil. Forenkling og folkeliggjøring kom tidligere til syne i RS enn i mange andre sjangrer.
• Ordlister med lokale ord trykt som vedlegg, eller som språkrefleksjoner tatt inn i selve framstillinga.
• Adams tenker i motiv, ikke sjangernorm. Derfor finner han RS og reisemotiv alle steder i litteraturen. Overser lærebøkene, men tenkt på Regnereisen.
• Alt før romanen var etablert som sjanger, hadde mange reiseskildrere blandet inn fiktive elementer. Sådde tidlig tvil om RS troverdighet som sakprosa. Gråsone mellom RS og roman.
• Før romantikken: RS påvirka form og innhold i så vel selvbiografien som fiksjonsprosaen.
• Fiksjonsprosa og RS har utvikla seg samtidig og sammen. Nært knytta til hverandre. Ofte like i form og innhold.
• RS forbilde for romanen når det gjelder digresjoner. Fortelleren må ta mange avstikkere, som i den menippeiske satire.
• En type digresjon i RS: dialog. Tjener til å sannsynliggjøre det autentiske, men representerer også en fiksjonalisering.
• I alle muntlige kulturer har RS vært amatørens enkle sjanse overfor den proffe skalden.
• Herodot den føste reiseskildrer? Ble iallfall retningsgivende.
• Håndboka kom før skildringa. Der det var pilegrimer var det marked for reisehåndbøker. En reiseguideforfatter var Petrarca.
• Mange sjøreiser blir beskrevet.
• Forfatterne veldig ulike bakgrunn. Sjørøvere. Erobrere. Handelsmenn. Misjonærer. Pilegrimer.
• Mange fordommer i misjonærenes skrifter, men også en åpning fra bygda mot verden.
• Pratt framhever overlevingsberetninga. Navigering. Prøvelser og farer. Vitelyst og underverker. Fortellinger med jeg-forteller som skildrer skipsvrak, mytteri, strandinger og fangenskap. Populære alt fra den tidlige europeiske ekspansjon på 1400-t.
• Midt på 1700-t endrer mye seg i Europa. RS blir i stor grad omforma fra overlevingslitteratur til det nye store prosjektet: å bygge opp naturhistoria. Linné. Nå skulle alle ekspedisjoner gi ny kunnskap til naturhistoria. Gjaldt å finne og gjenkjenne arter, aller helst oppdage nye. Katalogisering av naturen inn som integrert del av fortellinga. Jordomseilinger og kartlegging av kystlinje. Etter hvert inn på land og inn i naturen. Cook. 1770. Markerer et tidsskille.
• RS får en populærvitenskaplig funksjon. Tjener til å legitimere vitenskapens autoritet og globale perspektiv.
• Innlandsreisene og oppdagingsekspedisjonene skulle finne både handelsruter og studere overlevingsmåter, naturressurser og administrativ kontroll.
• Mot slutten av 1700-t blir den sentimentale helt en sentral figur i RS. Mungo Park.
• Den sentimentale RS drar veksler på overlevingslitteraturen. Skaper debatt om hva det sømmer seg å skrive.
• Overlevingslitteraturen har hele tiden levd ved siden av den vitenskaplige RS. Lever enn i dag.
• Området rundt ekvator ble RS idyll.
• Utover på 1800-t følger det Grepstad kaller entreprenørlitt. Samler ikke kunnskap. Ser etter prøver på råvarer og steder for ressursutnytting. Den tenksomme retorikken i tidligere RS blir erstatta med en målretta retorikk om landevinning for økonomisk gevinst.
• Tre trekk gjør seg gjeldende i oppdagingsretorikken:
• 1. Forfatterne estetiserer landskapet. Skildres som et maleri med bakgrunn, framgrunn, linjer.
• 2. Søker meningsrike uttrykk gjennom skarer av adjektiv.
• 3. Et klart preg av herredømme i skildrerens forhold til det han skildrer.
• Til sammen skaper dette et sterkt inntrykk av nærvær.
• Fram til slutten av 1800-t ble RS mest oppfatta som kilde til kunnskap om verden. Forfatteren holder seg i bakgrunnen. Så kom igjen ornamentikken og gjorde også denne sjangeren mer subjektiv.

FRA TOPOGRAFISK FRAMSTILLING TIL NATURSKILDRING

• Utover i middelalderen ble RS viktig formidler av topografiske emner.
• Toppa seg i Kosmos av Humboldt.
• Lokalsamfunnet er et møtested for geografi og historie.
• En ny boktype tar etter hvert form: Den gjennomillustrerte praktboka. Der forfatteren tidligere har lett etter orda som kan skildre hver knaus og knatt i bindsterke verk, kom nå bildet som viser i stedet for å fortelle. (Her kan man absolutt snakke om show don’t tell?) Dette endrer også naturskildringa.
• «Dei verbalt minutiøse skildringane av idyllar og trugande parti i landskapet kunne erstattast av dramatisk fotokunst.» Side 296.
• To typer naturskildring: impresjonistiske skisser og didaktiske, kunnskapsformidlende. Den siste har mye til felles med RS.
• Når oppfatninga av forholdet mellom kultur og natur endrer seg, endrer også naturskildringa seg.
• Bokmengdene fra livet i naturen er svær, men lit drøfta som litteratur.

Reklame