Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘hva er retorikk’

NOEN SPØRSMÅL Å TA UTGANGSPUNKT I NÅR MAN SKAL LAGE EN RETORISK ANALYSE:

1. Hvilken jobb er teksten satt til å gjøre ?

2. Hvilken kontekst (sammenheng) opptrer den i?

3. Hvem er teksten retta mot? (Hvem er målgruppe?)

4. Hvem står som avsender?

5. Hvilken språkfunksjon er den dominerende?
– informativ
– ekspressiv
– appellativ
– poetisk/estetisk

Se også etter innslag av hjelpefunksjoner.

6. Hva kan du/dere si om tekstens etos, patos og logos?

7. Hvilke tekstelementer (meningsbærende ressurser) består teksten av?
– verbaltekst
– bilder/levende bilder
– lyd/musikk
– kroppsspråk
– tegnspråk
– diverse symboler
-fargekoder
– design/oppsett
– skrifttype/Skriftstørrelse
– Osv.

8. Hvordan jobber de ulike tekstelementene sammen? Er det en god arbeidsfordeling mellom dem? Hvilken jobb gjør bildene? Hvilken jobb gjør verbalteksten? Osv. «Krasjer» de ulike elementene med hverandre, eller er de godt balansert?

9. Er det noe som IKKE er med i teksten som KUNNE eller BURDE ha vært der? Er det noe viktig som ikke blir formidlet? Forsøker avsender å skjule noe?

10. Løser teksten oppgaven sin på en god måte etter din/deres vurdering? Begrunn svaret.

Følg gjerne denne linken til en forklaring på hva retorikk egentlig er. Her finner du et forsøk på å forklare teorien på en forståelig måte.

Read Full Post »

Først noen forsøk på definisjoner:

Fra læreboka ”Nettopp norsk”:

Læra om korleis vi formidlar rein bodskap mest mogleg overtydande. (Smal def.)
God retorikk er rett og slett det samme som vellykka kommunikasjon. (Bred definisjon.)

Fra læreboka ”I språket”:

Læren om å tale godt, virkningsfullt og passende.

Aristoteles:

”Evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale.”

Fra forelesningen ”Retorikk i tale og skrift” av Norunn Askeland ved Høgskolen i Vestfold:

Retorikk er en erkjennelsesteori. Mennesket har både tanke og følelse, og disse kan ikke så lett skilles.
Kunsten å overtale, overbevise.
En tverrfaglig teori om å skape, analysere og vurdere tekster.
En praktisk kunst, basert på studier av hva gode talere gjør.
En filosofi om mennesket som språklig vesen.

De fem arbeidsfasene (Nyttig når du selv bygger opp tekster)

Å finne. Hvordan lære seg å stille de gode spørsmålene.
Å ordne, disponere. Hvordan finne en tjenlig struktur?
Å forme. Dette er mye lettere å få til om man har gjort en god nok jobb i de to første fasene.
Å huske. Dette er mye lettere å få til dersom man har gjort en god nok jobb i de tre første fasene.
Å framføre.

Appellformene (Nyttig når du skal tolke andres tekster)

Etos. Talerens troverdighet. Ytre og indre.
Logos. Selve saksinnholdet. Det saklige. Det logiske.
Patos. Appell til mottagerens sanser og følelser.

Gjennom etos – behage
Gjennom logos – belære
Gjennom logos – bevege

Etos – til hjertet (troverdig og tillitsforhold)
Logos – til hodet (logikk og sak)
Patos – til magen (vi snakker om mageFØLELSE, ikke sant?)

Alle tre må være tilstede om kommunikasjonen skal fungere, men i ulik grad, avhengig av situasjon og sjanger.

Mer om etos

Etos skapes:
Gjennom innledningen og førsteinntrykket
Ved å etablere kontakt med publikum
Ved å ta utgangspunkt i situasjonen: Hvem snakker jeg til, hva er deres situasjon, hva vil jeg oppnå?
Ved å holde det man lover
Ved å følge normer
Gjennom måten teksten er skrevet på. Hvor god sammenhengen er. Hvor spennende og innbydende teksten virker.
Ytre etos oppnås gjennom tittel, rang og posisjon.

Mer om patos

Her gjelder det å finne virkemidler som appellerer til følelsene våre.
Når følelsene er aktivert, lar vi oss lettere bevege, og påvirke.
Språklig vellyd.
Treffende metaforer og bilder.
Farger, lys og musikk.
Tekstens komposisjon
Oppbygging av spenning
Toleransen for hvor sterkt du kan bruke patosstrategien varierer fra fagkultur til fagkultur.

Mer om logos

Hovedsaken her er å avgjøre om argumentene som er brukt er sanne. Kan det sjekkes. Med andre ord: Er argumentene verifiserbare?

Du bør også se etter om argumentene er relevante. Har de noe med saken å gjøre?
Viktig og riktig, det er de to hovedstikkordene her.

Et par bonusbegreper

Kairos: Å si noe til riktig tid
Aptum: Å si noe på en passende måte.

Konkrete måter å bruke begrepene på:

«Taleren bruker ulike virkemidler for å skape patos…
«Talen er patosfylt fordi…»
«Talerens patosappell oppstår/styrkes som et resultat av…»
«Taleren skaper appellformen patos ved å…»

«Taleren har høy/lav etos fordi…»
«Talerens etos oppstår/styrkes/svekkes som et resultat av..»
«Taleren bruker innledningen på en god måte til å bygge opp sin etosappell. Dette gjør han ved å…»

«Teksten har mye logosargumentasjon. Vi ser dette ikke minst ved at…»
«Når taleren har satset så sterkt på appellformen logos, kan det være fordi at…»

«Taleren har åpenbart vurdert kairos nøye ettersom talen er så vellykket».
«Jeg har vurdert tekstens kairos og kommet frem til at…»
«Fordi standup-artisten har feilvurdert kairos…»
«Teksten oppfyller kravet til aptum ved at…»
«Det er ulike måter å møte kravet til aptum på, for eksempel…»
«Fordi… kan vi si at teksten bryter med forventningene til aptum.»

Til sist:

Her er et finfint intervju med professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen. Det er instruktivt, lettfattelig og levende om retorikk.

Read Full Post »