Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sammensatte tekster’

HVA ER TEKST?

Du er kanskje vant til å tenke at tekst har noe med bokstaver og ord å gjøre. Det er riktig. Men tekst er mer enn som så.

Vi snakker om et utvidet tekstbegrep. Da kan tekst defineres slik:

All form for uttrykk som formidler en mening eller et budskap som det er mulig å tolke

Dermed er det veldig mye som kan regnes som tekst. Tekst er noe sammensatt, noe sammenvevd, og du har mange materialer og ressurser du kan ta i bruk når du skal lage en tekst:

Verbaltekst
Bilder
Lyd
Kropps-språk
Dans
Design
Grafikk
Mote
Arkitektur
Skrifttype

Alt du ser i listen over, kaller vi meningsbærende ressurser. Du kan se på dem som byggeklosser, eller tråder, som du bruker for å sy sammen en tekst, bygge opp en tekst, sette sammen en tekst.

Hvis du er ekstra smart, har du allerede nå skjønt at egentlig er enhver tekst sammensatt. Det finnes ikke tekster som ikke er sammensatte. Tenk deg en tekst som «bare» består av ord. Den er jo også ved nærmere ettertanke sammensatt. For du har jo valgt en bestemt skrifttype, ikke sant? Og det blir ikke det samme om du velger comic sans, eller times new roman, gjør det vel?

Og om du har mange avsnitt, eller få avsnitt, eller ingen avsnitt, det er også med å prege teksten. Hva slags lay out du velger, har også noe å si for hvordan teksten leses. Altså er også grafikk og lay out bærere av mening.

Så jeg gjentar: Enhver tekst er egentlig sammensatt. Den teksten du leser nå er sammensatt av ord, en valgt skrifttype, et bevisst valg av avsnittsinndeling, av at visse ord er uthevede. Du kan sikkert finne flere meningsbærende ressurser på denne nettsiden også hvis du leter litt og tenker etter.

Men når læreplanen bruker begrepet «sammensatte tekster» mener den egentlig komplekse sammensatte tekster. Altså tekster som i stor og tydelig grad er sammensatt av ulike meningsbærende ressurser. Som for eksempel ord og bilde sammen, ord og lyd sammen, eller ord og lyd og bilde sammen. Da snakker vi for eksempel om film, dataspill, reklamekampanjer osv.

I norskfaget er det greit å dele tekst inn i to hovedgrupper:

Saktekster (Sakprosa)
Fiksjonstekster (Skjønnlitteratur)

Saktekster er alle former for ytringer som adressaten (altså mottakeren) har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Fiksjonstekster er alle former for ytringer som adressaten (mottakeren) har grunn til å oppfatte som indirekte ytringer om virkeligheten.

Disse definisjonene har jeg funnet i en bok av Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson.

Eksempler på saktekster:
Artikler
Dokumentarfilm
Branninstruks
Selvangivelse
Klagebrev
Essay

Eksempler på fiksjonstekster:
Lyriske tekster (Dikt)
Episke tekster (Roman, novelle, fortellinger, eventyr)
Dramatiske tekster (Skuespill, spillefilm)

Mange tekster vil ligge i grenseland.

Det er viktig å merke seg at også saktekstene tar i bruk mange av de samme virkemidlene som fiksjonstekstene bruker. En saktekst vil for eksempel også ofte bruke metaforer og andre språklige bilder. Dermed er det heller ikke i saktekster noe 1:1-forhold mellom språk og virkelighet.

Det er vikig å merke seg at også fiksjonstekster forsøker å si noe om virkeligheten, bare at de gjør det på en mer indirekte måte.

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive saktekster: Hvilken jobb er det denne teksten skal gjøre? Hvilken funksjon har den? Hva er formålet med den?

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive fiksjonstekster: På hvilken måte kan denne teksten si oss noe om oss selv? På hvilken måte kan denne teksten virke erkjennelsesutvidende? På hvilken måte kan denne teksten være en trampoline, noe vi kan bruke som springbrett og ta av fra, for å komme oss høyere opp og lenger frem i livene våre?

En Kjetil D-produksjon. Mai 2014

Reklamer

Read Full Post »

Begrepet «sammensatte tekster» ble innført i norsk skole i 2006. Det betyr ikke at sammensatte tekster er noe nytt. Det betyr bare at det ble fornyet fokus på denne type tekster.

Sammensatte tekster er tekster som er satt sammen av mer enn én meningsbærende ressurs.

Med meningsbærende ressurs menes for eksempel bilder, både stillbilder og levende bilder. Eller ord.Eller lyd. Eller skrift-type. Eller annen grafikk. Eller fargekoder.

Slike meningsbærende ressurser kan endre meningen mye. Eller bare litt. Det betyr kanskje ikke så mye for meningen om jeg hadde valgt en annen skrifttype. Men litt betyr det. Du hadde lest denne teksten på en litt annen måte om jeg hadde brukt comic sanse. Og det betyr ganske mye at jeg ikke har noen bilder i denne teksten.

Hvis vi tenker oss om, er egentlig enhver tekst sammensatt. Selv denne teksten her, som består kun av verbaltekst (altså ord), er sammensatt. Det ligger en viss mening i skrifttypen. Det ligger en viss mening i hvor lange og tette avsnittene er. Men det er klart, noen tekster er mer sammensatt enn andre, og det er først og fremst tekster som er satt sammen av verbaltekst og bilder læreplanen mener når den snakker om sammensatte tekster. Eller bilder og lyd. Film er jo et klassisk eksempel på en sammensatt tekst. Det samme er en reklame.

Legg altså merke til at tekst er noe mer enn verbaltekst. Ofte snakker og skriver vi som om dette er det samme. Men tekst er noe mer enn bare ord. I dag opererer vi gjerne med en vid definisjon av tekst. For eksempel denne:

All form for uttrykk som formidler en mening.

Dermed kan vi se på en hel masse meningsbærende ressurser som tekst:
– Kroppsspråk
– Tonefall og mimikk
– Dans
– Lyd
– Musikk
– Grafikk og layout
– Arkitektur
– Bilder
– Fargekoder

Din oppgave når du skal lage, eller tolke, en sammensatt tekst, blir å spørre:

– Hva er den sammensatte teksten satt sammen av?
– Hvilken jobb gjør hver enkelt del?
– Hvor godt jobber de ulike delene sammen? Utgjør de en harmonisk helhet, eller står de i veien for hverandre?

I forskerkretser kalles sammensatte tekster for multimodale tekster. De som lager læreplanene tror ikke elever i videregående skole klarer å forstå dette begrepet, derfor har de heller ikke brukt det. Selv synes jeg det er et godt begrep, og jeg tror elever i vgs utmerket godt kan forstå hva det betyr:

Multimodal betyr bare «flere måter». En multimodal tekst er altså en tekst som har tatt i bruk flere måter for å snakke til oss.

Det motsatte blir monomodale tekster. Det skulle da bli tekster som bare bruker en måte, eller én meningsskapende ressurs for å snakke til oss. Men som vi har vært inne på: Slike tekster finnes vel knappest?

Hvis du vil lære mer om hva du kan bruke bilder til, hvilken jobb et bilde kan gjøre i en sammensatt tekst, hvilke fortrinn den meningsskapende ressurser bilder har, så kan du lese denne bloggposten.

Read Full Post »