Når vi tolker saktekster, er grunnspørsmålene: Hvilken jobb gjør denne teksten? Hvilke virkemidler tar den i bruk for å gjøre jobben? Hvor godt lykkes den?
Når vi nå går over til å se på skjønnlitteratur (fiksjonstekster), er dette med jobb ikke så viktig lenger. Når er grunnspørsmålene: Hvilken innsikt gir denne teksten? Hvilke virkemidler tar den i bruk for å gi denne innsikten? Hvor godt lykkes den?
Begrepene fra retorikken og språkfunksjonene er heller ikke like viktig i denne type tolkning. Kort og godt: Ikke bruk dem! Det blir bare kluss.
Det sentrale vil som oftest være å lokalisere virkemidlene og si hvilken virkning de har. Virkningen vil naturligvis variere fra tekst til tekst. Noen av virkemidlene er viktigst i lyrikk, andre i noveller og andre fortellende tekster.
Her er noen «runde formuleringer» du kanskje kan ha nytte av:
Gjentagelse. Forsterker og understreker.
Kontrast. Skaper spenning i teksten, tydeliggjør, forsterker innholdet.
Sammenligning. Det som sammenlignes settes i forbindelse med hverandre, tar farge av hverandre. Kan åpne opp for nye perspektiver og innsikter.
Metafor. Samme som sammenligning, bare enda mer direkte.
Symbol. Noe som peker utover seg selv og står for noe annet. Symboler er ofte kulturbestemt. I vår kultur forbinder vi bestemte ting med fargen rød, et kors, et hjerte, en duse osv. Dette kaller vi konvensjonelle symbler. Men forfattere kan også utvikle sine egne symboler. Det kaller vi litterære symboler. En skog for Robert Frost står for eksempel både for noe vakkert, noe han lengter etter, men også for død. Det er typisk at symboler er nokså sammensatt og mangesidige. Tenk for eksempel på ringen i ”Ringenes herre”. Samtidig som det er en helt konkret ting, er den også et symbol, på makt, på fristelse, på rusfølelsen maktlyst kan gi, på ondskapens potensial, og når ringens kraft ødelegges, er det et symbol på at det finnes andre krefter som er enda sterkere. Symboler trenger vi til det vi ellers ikke kan gjøre begripelig og meningsfullt. Det er et merkverdig faktum at tekster ofte virker sterkest på oss når ting blir sagt indirekte.
Besjeling/Personifikasjon: Noe konkret (besjeling) eller abstrakt (personifikasjon) får menneskelige egenskaper. Skogen sover. Tiden flyr. Skatten spiser opp lønnstillegget. En effekt av dette kan være at abstrakter og ikke-menneskelige ting rykker nærmere oss mennesker.
Klisje. Et forslitt uttrykk som har mistet mening. På den annen side, det er en grunn til at klisjeer har blitt så mye brukt. Uttrykk med sterk ryggrad, uttrykk som tåler mye. Noen diktere bruker klisjeer med vilje.
Allusjon. Det at teksten spiller på/viser til en annen tekst. Allusjoner kan være skjult for enkelte lesere. Andre vil sette pris på dem og følge seg kloke fordi de fikk med seg allusjonen. Kan brukes til å skape samhold.
Ordvalg. Husk alltid å se etter spesielle ord. Se også etter ord som er påfallende mye (eller lite) brukt. Hva med ordenes ladning? Hva med måten ord er satt sammen på? Ordvalg er med å gi farge til teksten og bidrar til å understreke atmosfære/stemning.
Tegnsetting og setningsbygging. Framhever rytmen og tempoet i teksten. Merkelig hva noen få prikker kan gjøre… Kan brukes overraskende. Kan brukes veldig tradisjonelt. Kan brukes til å utheve og understreke. Og hva hvis teksten stort sett består av vanlige avsnitt, men så står plutselig en setning for seg selv? Hvis rytmen er uvant, kan det tvinge leseren til å se ting på en annen måte. Rytme er kanskje spesielt viktig i dikt, men i grunn er rytme viktig i enhver tekst.
Personkarakteristikk: Hvordan får forfatteren fram hvordan de ulike personene er? Indre/ytre beskrivelse. Mange adjektiver, eller klarer forfatteren seg uten? Uhyre viktig å si noe om forholdet mellom personene. Hvem utvikler seg, og hvem gjør det ikke?
Synsvinkel. I episke (fortellende) tekster er det av avgjørende betydning at du kommenterer synsvinkelen. Hvem er det som forteller? Er det en av personene som er med i fortellingen (personal synsvinkel)? Eller er det en som står utenfor fortellingen (autoral synsvinkel)?
Autoral: Her står fortelleren utenfor. Det gir oversikt og overblikk. Samtidig gir det en viss distanse. Mange autorale fortellere ser bare karakterene i fortellingen utenfra, mens noen autorale forteller også har innblikk i en eller flere karakterers følelsesliv.
Personal: Her er fortelleren innenfor. Det gjør at han kommer nærmere. Dermed kan fortellingen også bli rikere på følelser. Samtidig kan fortelleren bli litt vel ”nærsynt”. Kanskje han mister oversikten litt? Hva hvis fortelleren er blind, eller døv, eller har et annet ”handikap”? Da får han neppe med seg alt? Forfatteren kan bruke en slik fortellerstemme til å få fram visse effekter. Vær også klar over at en del personale fortellere er det vi kaller upålitelige.
Tilbakeblikk: Gir leseren informasjon om hendelser som har funnet sted før hovedhandlingen. Utdyper og forklarer det som skjer i nåtiden. Kan også brukes som en teknikk for å holde på spenningen gjennom gradvis avsløring.
Frampek. Et hint eller forvarsel om at noe kommer til å skje i framtiden. Frampek kan noen ganger være mest interessante i ettertid. Bidrar til å skape sammenheng i fortellingen. Man husker tilbake og ser forbindelseslinjer.
Høydepunkt: Et spesielt spennende, dramatisk eller morsomt punkt i teksten. I lange tekster kan det være flere høydepunkt.
Peripeti: Det avgjørende vendepunktet. Dramatikken utløses og en mer eller mindre avklart slutt følger.
Enderim. I et dikt er enderim med å skape en naturlig avslutning på linja. Skaper rytme. Vi blir fortrolige med denne type rim fra barnsben av. Oppleves som noe naturlig og trygt.
Bokstavrim. Skaper klanger, bygger oppunder en stemning, understreker rytmen. S-lyder er vislende. M-lyder er runde og varme. I-lyder er lette. O-lyder er tunge.
Motiv: Det teksten helt konkret handler om. Det du ser på overflaten. Gjengi dette kort. (Krt!!!)
Tema: Det teksten handler om på et dypere nivå. Kjærlighet. Ensomhet. Alderdom. Pubertet. Døden.
Budskap. Forfatterens innstilling til temaet som tas opp.
La meg bruke ”Eit ord” av Olav H. Hauge som eksempel:
EIT ORD
Eit ord
– ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til –
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma over.
Motiv: En kald elv med steiner.
Tema: Kommunikasjon.
Budskap: Vi klarer oss ikke uten hverandre.
[…] Kommentarer « Hvordan analysere og tolke skjønnlitterære tekster og deres virkemidler? […]
Tusen takk til supert innlegg, hjalp veldig mye!
Så bra at du hadde nytte av det! Og takk for at du gadd å gi meg tilbakemelding. Setter pris på det!
Takk for god informasjon.
Bare hyggelig! Fint at du fant det nyttig! Og takk for at du tok deg tid til å gi meg tilbakemelding. Det setter jeg pris på.
Dette var til god hjelp. Tusen takk!
Supert at det var nyttig for deg! Takk for positiv tilbakemelding!
Helt fantastisk! Veldig ryddig og godt stoff, hjalp meg veldig godt. Tusen hjertelig takk! 🙂
Så bra! Jeg er glad du hadde nytte av det.Takk for at du tok deg bryet med å legge igjen en kommentar. Da blir jeg glad 🙂
Takk for god info 🙂
Bare hyggelig å kunne hjelpe!
helt topp!!! akkurat hva jeg trengte!! 🙂
Så bra! Glad for å kunne være til hjelp! Takk for at du tok deg bryet med å legge igjen en kommentar på bloggen min!
Tusen takk for god og oversiktelig liste over virkemidler! Denne kommer jeg nok til å bruke mye fremover. Spesielt nyttig var det at du har gitt forslag til hva virkemidlene gjør med teksten, andre steder har jeg bare funnet selve definisjonen til ordene 🙂
Så bra at du fant noe du kan bruke. Takk for hyggelig respons!
Takk for god informasjon. God hjelp i forberedelse til eksamen 🙂
Greit og oversiktelig
Glad for å kunne hjelpe! Og takk for positiv respons!
Dette var veldig god hjelp! 😀 Men kanskje du kunne tilfløyet noe om miljø?
Så bra at det var til hjelp! Skal prøve å føye til noe om miljø så snart jeg får tid.
Har særemne i morgen og dette var til utrolig god hjelp! TAKK 😀
Så bra at jeg kunne hjelpe deg! Og takk for tilbakemeldingen. Setter pris på å få respons.
Hei. Takk for et fint, kort og presist innlegg som jeg nå har gitt til en elev hos oss som litt ekstra til tankene før innlevering av fordypningsoppgaven. Var ikke så lett å finne bøker om dette hos oss i hvert fall.
Hilsen Henriette som er bibliotekar i videregående skole (og også fra Sandefjord :-))
Hei Henriette. Takk for gode ord. Jeg setter stor pris på å få slike tilbakemeldinger. Fint å høre fra en bibliotekar også. Bibliotekarer har betydd mye for meg! Har møtt på mye velvillighet, innsatsvilje og kunnskapsrikdom der i gården!
Tusen takk for en flott side. Den hjalp meg virkelig med særemne mitt. Oversiktlig og presis!
Takk for positiv respons. Hyggelig å kunne være til hjelp. «Oversiktlig og presis» is my middle name!
Takk for god informasjon 🙂
Bare hyggelig å kunne være til hjelp. Takk for tilbakemeldingen.
har lest mange av innleggene dine i forberedelsene til den siste heldagsen på vgs! du må være et fantastisk menneske. mange takk
Hehe. Tusen takk for inspirerende kommentar. Og lykke til med heldagser og eksamener, – og andre ting her i livet som er vel så viktig!
Tusen takk for innlegget! 🙂 Er kjempe god hjelp!
Hyggelig å kunne være til hjelp! Takk for positiv tilbakemelding!
Veldig bra tekst, en god hjelp!
Så flott at det var til hjelp og nytte. Takk for at du ga meg en positiv tilbakemelding.
Fantastisk innlegg! tusen takk!
Hyggelig å kunne være til hjelp! Takk for at du tok deg tid til å skrive en tilbakemelding på bloggen min.
noen som kan si 2 tekster man kan sammenligne? en fra moderne tid og en gammel slager hadde vært fint
wow, tusen takk! Du redde meg!
Herregud, du redda en norskoppgave!
Så bra! Fint å kunne være til hjelp!