Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘hvordan tolke dikt’

* Les diktet minst to ganger.

* Skriv ned, uten å tenke så mye, hva som er ditt førsteinntrykk. Hvilke tanker setter diktet i gang hos deg?

* Sannsynligvis er du nå på sporet av hva som er diktets tema. Prøv å formulere hva du tenker på som diktets tema. Skriv det ned.

* Hvis du kan, – finn ut noe om dikteren, og diktsamlingen diktet er hentet fra, og kanskje også perioden diktet er skrevet i. Mange diktere har det sånn at de skriver om det samme temaet om og om igjen, bare på litt forskjellig måte fra gang til gang. Se på hva du skrev ned som diktets tema. Er dette typisk for dikteren eller ikke? Har det noe med perioden det er skrevet i å gjøre? Skriv ned noen stikkord.

* Les diktet en gang til. Se ekstra nøye på tittelen. Se etter spesielle ord. Bestem deg for hva du vil satse på som diktets tema

* Alt du gjør heretter, bør du gjøre i lys av hva du tenker på som diktets tema.

* Er det noen ord som peker seg ut som spesielt viktige? Tenk litt rundt disse ordene. Hvilke assosiasjoner dukker opp?

* Er det noe påfallende med diktets typografi, – altså måten det er satt opp på? Kommenter dette.

* Er det fast eller fri rytme? Kommenter hvorfor du tror dikteren har valgt den rytmen han har valgt.

* Hvilke virkemidler er mest slående? Gjentagelse? Kontrast? Brudd? Sammenligninger? Metaforer? Symboler? Rim? Uansett hva du finner av virkemidler, sørg for at du sier noe om hvordan de virker.Et virkemiddel er jo nettopp et middel som virker, og det er din jobb å forklare hvordan det virker. Ikke glem at du hele tiden skal koble funnene dine opp mot det du har bestemt deg for som diktets tema. Altså: Hvordan bruker dikteren virkemidlene for å si noe om temaet i diktet?

* Er det en jeg-stemme i diktet? I så fall kaller vi det «Det lyriske jeg». Hvis du finner et lyrisk jeg i diktet, må du kommentere hva dette jeg-et sier, og hvordan det sier det det sier.

* Dikteren Jan Erik Vold definerte en gang lyrikk slik: Lyrikk = Musikk + innsikt. Hva kan du si om musikaliteten i diktet? Her kan du for eksempel trekke inn klang, rytme, rim, lydhermende ord.

* En av skjønnlitteraturens viktigste funksjoner, enten det nå er lyrikk, fortellinger eller drama, er å bryte med det vi er vant til. Altså avautomatisere. Eller underliggjøre. Eller få oss til å se ting på en ny måte, fra en ny vinkel. På hvilken måte kan diktet du jobber med sies å avautomatisere, underliggjøre, bryte med det tilvante?

* Husk på at de ulike delene i et dikt ikke heter «vers». Det er ikke fagspråk! Du kan kalle dem strofer (hvis de ulike delene er likt bygd opp) eller avsnitt (hvis de ulike delene ikke er likt bygd opp.

* Dikteren Erling Christie har uttalt: «Den gode leser leser ikke først og fremst for å forstå diktet, men for ved diktets hjelp å forstå seg selv og sitt liv. Mennesker som til enhver tid og for enhver pris må tolke og fortolke til døde alt hva de leser, søker i diktet bare å finne en bekreftelse på hva de på forhånd vet. De nekter å la seg forurolige av sin lesning. De nekter å la seg tolke av diktet.»

Husk altså at det ikke bare er du som skal tolke diktet, men også diktet som skal tolke deg. Det betyr at du godt kan være personlig i en dikttolkning. Dette understrekes av hva man kan lese i læreboka «Moment»:

«(…) å lese skjønnlitteratur innebærer å knytte det du leser, til din egen erfaring, din egen virkelighetsoppfatning og ditt eget liv. Dersom det skal gi mening å lese litteratur, må den på et eller annet vis angå oss. Det å se forbindelser mellom fiksjon og egen virkelighet er derfor en grunnleggende ferdighet for å bli en kompetent litteraturleser.»

Bare pass på at fagligheten ikke blir borte. Begge deler må til, i en god balanse.

Les grundig. Baser tolkningen din på faktiske funn i diktet du tolker. Flett inn små sitater fra diktet i tolkningen din fornå vise at du har brukt diktet aktivt.

Nå burde du sitte med mange gode notater som kan danne utgangspunkt for tolkningen. Hvordan skrur du den sammen? Hvordan komponerer du den? Hvilken rekkefølge skal momentene i tolkningen din komme i?

Jeg foreslår at du ser litt på denne modellen for novelletolkning. Du kan i stor grad bruke det samme mønsteret i en dikt-tolkning.

Read Full Post »

Når vi tolker saktekster, er grunnspørsmålene: Hvilken jobb gjør denne teksten? Hvilke virkemidler tar den i bruk for å gjøre jobben? Hvor godt lykkes den?

Når vi nå går over til å se på skjønnlitteratur (fiksjonstekster), er dette med jobb ikke så viktig lenger. Når er grunnspørsmålene: Hvilken innsikt gir denne teksten? Hvilke virkemidler tar den i bruk for å gi denne innsikten? Hvor godt lykkes den?

Begrepene fra retorikken og språkfunksjonene er heller ikke like viktig i denne type tolkning. Kort og godt: Ikke bruk dem! Det blir bare kluss.

Det sentrale vil som oftest være å lokalisere virkemidlene og si hvilken virkning de har. Virkningen vil naturligvis variere fra tekst til tekst. Noen av virkemidlene er viktigst i lyrikk, andre i noveller og andre fortellende tekster.

Her er noen «runde formuleringer» du kanskje kan ha nytte av:

Gjentagelse. Forsterker og understreker.

Kontrast. Skaper spenning i teksten, tydeliggjør, forsterker innholdet.

Sammenligning. Det som sammenlignes settes i forbindelse med hverandre, tar farge av hverandre. Kan åpne opp for nye perspektiver og innsikter.

Metafor. Samme som sammenligning, bare enda mer direkte.

Symbol. Noe som peker utover seg selv og står for noe annet. Symboler er ofte kulturbestemt. I vår kultur forbinder vi bestemte ting med fargen rød, et kors, et hjerte, en duse osv. Dette kaller vi konvensjonelle symbler. Men forfattere kan også utvikle sine egne symboler. Det kaller vi litterære symboler. En skog for Robert Frost står for eksempel både for noe vakkert, noe han lengter etter, men også for død. Det er typisk at symboler er nokså sammensatt og mangesidige. Tenk for eksempel på ringen i ”Ringenes herre”. Samtidig som det er en helt konkret ting, er den også et symbol, på makt, på fristelse, på rusfølelsen maktlyst kan gi, på ondskapens potensial, og når ringens kraft ødelegges, er det et symbol på at det finnes andre krefter som er enda sterkere. Symboler trenger vi til det vi ellers ikke kan gjøre begripelig og meningsfullt. Det er et merkverdig faktum at tekster ofte virker sterkest på oss når ting blir sagt indirekte.

Besjeling/Personifikasjon: Noe konkret (besjeling) eller abstrakt (personifikasjon) får menneskelige egenskaper. Skogen sover. Tiden flyr. Skatten spiser opp lønnstillegget. En effekt av dette kan være at abstrakter og ikke-menneskelige ting rykker nærmere oss mennesker.

Klisje. Et forslitt uttrykk som har mistet mening. På den annen side, det er en grunn til at klisjeer har blitt så mye brukt. Uttrykk med sterk ryggrad, uttrykk som tåler mye. Noen diktere bruker klisjeer med vilje.

Allusjon. Det at teksten spiller på/viser til en annen tekst. Allusjoner kan være skjult for enkelte lesere. Andre vil sette pris på dem og følge seg kloke fordi de fikk med seg allusjonen. Kan brukes til å skape samhold.

Ordvalg. Husk alltid å se etter spesielle ord. Se også etter ord som er påfallende mye (eller lite) brukt. Hva med ordenes ladning? Hva med måten ord er satt sammen på? Ordvalg er med å gi farge til teksten og bidrar til å understreke atmosfære/stemning.

Tegnsetting og setningsbygging. Framhever rytmen og tempoet i teksten. Merkelig hva noen få prikker kan gjøre… Kan brukes overraskende. Kan brukes veldig tradisjonelt. Kan brukes til å utheve og understreke. Og hva hvis teksten stort sett består av vanlige avsnitt, men så står plutselig en setning for seg selv? Hvis rytmen er uvant, kan det tvinge leseren til å se ting på en annen måte. Rytme er kanskje spesielt viktig i dikt, men i grunn er rytme viktig i enhver tekst.

Personkarakteristikk: Hvordan får forfatteren fram hvordan de ulike personene er? Indre/ytre beskrivelse. Mange adjektiver, eller klarer forfatteren seg uten? Uhyre viktig å si noe om forholdet mellom personene. Hvem utvikler seg, og hvem gjør det ikke?

Synsvinkel. I episke (fortellende) tekster er det av avgjørende betydning at du kommenterer synsvinkelen. Hvem er det som forteller? Er det en av personene som er med i fortellingen (personal synsvinkel)? Eller er det en som står utenfor fortellingen (autoral synsvinkel)?

Autoral: Her står fortelleren utenfor. Det gir oversikt og overblikk. Samtidig gir det en viss distanse. Mange autorale fortellere ser bare karakterene i fortellingen utenfra, mens noen autorale forteller også har innblikk i en eller flere karakterers følelsesliv.

Personal: Her er fortelleren innenfor. Det gjør at han kommer nærmere. Dermed kan fortellingen også bli rikere på følelser. Samtidig kan fortelleren bli litt vel ”nærsynt”. Kanskje han mister oversikten litt? Hva hvis fortelleren er blind, eller døv, eller har et annet ”handikap”? Da får han neppe med seg alt? Forfatteren kan bruke en slik fortellerstemme til å få fram visse effekter. Vær også klar over at en del personale fortellere er det vi kaller upålitelige.

Tilbakeblikk: Gir leseren informasjon om hendelser som har funnet sted før hovedhandlingen. Utdyper og forklarer det som skjer i nåtiden. Kan også brukes som en teknikk for å holde på spenningen gjennom gradvis avsløring.

Frampek. Et hint eller forvarsel om at noe kommer til å skje i framtiden. Frampek kan noen ganger være mest interessante i ettertid. Bidrar til å skape sammenheng i fortellingen. Man husker tilbake og ser forbindelseslinjer.

Høydepunkt: Et spesielt spennende, dramatisk eller morsomt punkt i teksten. I lange tekster kan det være flere høydepunkt.

Peripeti: Det avgjørende vendepunktet. Dramatikken utløses og en mer eller mindre avklart slutt følger.

Enderim. I et dikt er enderim med å skape en naturlig avslutning på linja. Skaper rytme. Vi blir fortrolige med denne type rim fra barnsben av. Oppleves som noe naturlig og trygt.

Bokstavrim. Skaper klanger, bygger oppunder en stemning, understreker rytmen. S-lyder er vislende. M-lyder er runde og varme. I-lyder er lette. O-lyder er tunge.

Motiv: Det teksten helt konkret handler om. Det du ser på overflaten. Gjengi dette kort. (Krt!!!)

Tema: Det teksten handler om på et dypere nivå. Kjærlighet. Ensomhet. Alderdom. Pubertet. Døden.

Budskap. Forfatterens innstilling til temaet som tas opp.

La meg bruke ”Eit ord” av Olav H. Hauge som eksempel:

EIT ORD
Eit ord
– ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til –
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma over.

Motiv: En kald elv med steiner.
Tema: Kommunikasjon.
Budskap: Vi klarer oss ikke uten hverandre.

Read Full Post »