Av utdannelse er jeg lærer. 12 års praksis har jeg fra videregående skole. Der har jeg samlet opp erfaringer nok til å skrive minst én bok. Det vil bli en veldig skolekritisk bok. For å sette det på spissen, og for å blåse litt liv i en ellers på mange måter slapp og dvask skole, kunne jeg jo i innledningskapittelet ta med noen hovgnistrende ansatser:
* En av fire lærere fungerer så dårlig at han bør sparkes
* En av fire lærere bør snarest sendes på grundig omskolering. Elev- og bakkekontakt bør være to hovedemner på kurset.
* En av fire lærere fungerer greit, og kan fortsette omtrent som før.
* En av fire lærere er virkelig dyktige. De bør påskjønnes på alle mulige måter, blant annet med sterk økning i lønna.
Mange lærere kan faget siet, sier de. Da mener de at de kan naturfag, eller engelsk, eller religion, eller matematikk. Men det er jo ikke dette som er en lærers fag. En lærer, eller kanskje heller en pedagog, har som oppgave å være brobygger mellom eleven og et fagstoff. Da må læreren kjenne både fagstoffet og eleven. Veldig mange lærere evner ikke, vil ikke, gidder ikke, tør ikke eller hva det nå er, å kjenne eleven godt nok.
Folk utenfor skolen ville bli overrasket over hva mange lærere får seg til å si, tenke og mene, for eksempel på karakermøter i skolen. Her skinner det gjennom holdninger, synsninger og en kunnskapsløshet av svært betenkelig art.
Kort sagt; en lærer må være glad i både fagstoffet og elevene. Han må ha en evne til å nå inn til kjernen, både i fgstoffet sitt, og i elevene sine. Det er det veldig mange lærere som ikke klarer.
Dagbladet skriver i dag om den gode læreren Håvard Tjora. På seks uker oppnår han resultater andre lærere ikke har fått til på seks år. Hva forteller det? Jo, både at Tjora er usedvanlig dyktig, og at mange andre lærere er usedvanlig dårlige.
Hva synes du? Hva er en god lærer? Hva er en god skole?
«Lærer». Et merkelig ord. Selv står jeg oppført i telefonkatalogen som «inspirator».
For meg er det først og fremst viktig at det er en fullstendig dialog mellom elev og lærer, dvs. at det ikke forekommer noe form for undertrykking, kulturell og strukturell vold (jamfør Galtungs definisjon av vold og fred) mot eleven. Det er jo riktignok mye å be om i et samfunn hvor dette er veldig vanlig ellers, men at mange lærerutdannede idag ikke har en annen pedagogisk forankring enn i pedagogisk psykologi synes skremmende og kan bidra til en mye større distanse mot fredsskapende arbeid.
Elever lærer fint en god del utenfor skolen; i vennefellesskap, i organisert aktivitet som idrett og kultur, gjennom internett og data etc. Mye av dette er eksempler på læring hvor det skjer en ren kunnskapsdeling uten noe stor eller ingen maktdistanse, som skolen altfor lett kan bli en arena for å skape.
Å gi noe fasit på hva som er en god lærer, er umulig. Dette vil både variere stort fra elev til elev, og det vil være veldig mange faktorer som spiller inn. Mitt ønske om dialog er bare en av få faktorer, men en faktor som jeg ser på som den viktigste.
Personlig holder jeg meg til Ivan Illich’s «Deschooling society» analyse (ikke hans metode), og mener at den beste skolen er ingen skole, men en fri og direkte demokratisk arena for kunnskapsdeling.
I en fri og direkte demokratisk arena for kunnskapsdeling er inspirator en bedre tittel enn lærer eller pedagog, og alle vil være inspiratorer for hverandre der. Så du synes være godt på vei;)
Takk for innsiktsfullt, grundig og tankevekkende innlegg.
Jeg håper alltid å være på vei, og gjerne GODT på vei. Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.
Barna mine klarer seg bra og det er ikke skolens fortjenste,har sittet mange timer i uka med dem da de var små.I matte fikk dem ekstra lekser av meg det gjode at de måtte lære seg å jobbe,nå gjør jeg nesten ingen ting og de ligger på 5-6 i ungdomskolen,men jeg spør jo hva de driver med selv om de ikke trenger hjelp.
Endelig litt blogging som synes å SØKE etter kunnskaper/innsikt – ikke bare påstå dem… ER egentlig hjertens enig i at «de skulle vært bura» med forbehold for at humanistiske idealer skulle tilsi en litt mildere behandling… Men jeg syns det er veldig godt poengtert dette – at lærerne synes så godt forankret i den psyko-dynamiske tradisjonen at de nærmest sitter fast der. En videre forståelse av både skolesystem og samfunn er selvsagt nødvendig hvis en vil forstå hva en holder på med… men spørsmålet er om de egentlig vil…
For min del balanserer jeg mellom en strukturell voldsutøvelse og et demokratisk sinnelag med å prøve en ÆRLIG DIALOG med ungene. Har laget et «språk» (begrepsapparat på 12-13 begreper) for skolehverdagen som funker bra. Mitt poeng er at de skal løse konflikter og respektere hverandre, men bivirkningen er at det blir gode skoleprestasjoner av det også…
Er enig med deg! Er selv elev på videregående skole og på min skole har vi både veldig gode lærere, men også veldig mange fryktelig dårlige lærere.
Noen evner rett og slett ikke å overføre den kunnskapen de sitter inne med, til elevene! Vi blir nødt til å lese oss til alt selv og selv finne ut av ting som det var lærerens jobb å formidle i timene. Dette er rett og slett ikke godt nok! Da kommer det ikke som noen overraskelse at Norge havner så lavt på mange internasjonale tester!
Enig med deg i mye av det du sier, men problemet er den norske skolen. Jeg har gått på skole i mange andre land og ingen var så dårlig i oppveksten som den norske. Man visste aldri hvor man lå, man visste ikke hva som skjedde, og man visste minst av alt hvorfor man «lærte» det man ble belært.
I andre vestlige land, hvor jeg gikk på offentlig skole, var det krav til elevene og alle vokste på det. Dette, sammen med karakterer og store klasse (du hørte riktig), eliminerte mobbing. Jeg er så lei av nordmenn som sier at «jeg tror ikke at…» når de hører at store klasser og karakterer fra tidlig av fungerer bra, men det gjør det altså. Og jeg vil presisere at i ett av disse landene var læreryrket svært dårlig betalt i tillegg.
Selv tror jeg mer på indre driv og motivasjon enn karakterer. Den gode læreren klarer å tenne en gnist. Når gnisten først er der, blir det mange store bål.
Når det gjelder størrelsen på klasser, synes jeg det beste er: av og til store grupper, av og til små, alt etter hva slags aktivitet man holder på med.