VISUELL RETORIKK
Kapittel 11 i Kjeldsen: Retorikk i vår tid
- Noen forskere mener hele vårt begrepsapparat er metaforisk og tropologisk strukturert. Bare verbalspråk, eller gjelder det også det visuelle?
- Finnes bilder og visuelle uttrykk overalt som fungerer metaforisk, metonymisk eller på annet vis tropologisk. Bilde av Eiffeltårnet kan metonymisk representere byen Paris.
- Forskning viser at visuelle troper gjør at betrakteren fordyper seg mer i annonsene.
- Vi kan snakke om en tropologisk tilgang til visuelle retorikk.
- Medieforsker Peter Larsen har vist at verdier visuelt kan knyttes til kommersielle produkter.
- Et bilde av ost og vin og en rødrutete duk. Verdier som skrives inn: Osten får euforiske verdier. Kulinarisk nytelse. Franskhet.
- Innenfor semiotikken brukes ordet paradigme om slike åndelige steder, mentale kasser eller grupperinger av elementer som deler visse karakteristika.
- Paradigmet kan bestå av lydlikhet, kulturell og geografisk enhet eller meningslikhet. Som retor må man hele tiden velge ut elementer fra slike paradigmer.
- Sammensetningen av de ulike delene kalles syntagme.
- De utvalgte elementene peker tilbake til de paradigmer de er hentet fra.
- Ord kan virke som stedfortredere. Delegert virkningsfullhet. Gjelder også det visuelle.
SEMIOTIKKENS TEGNLÆRE
- Tegn er noe som står for noe annet, det representerer noe annet, objektet.
- Enten han bruker ord, bilder eller fremføring må en orator alltid kommunisere gjennom tegn. Derfor er semiotikk relevant for retorikken.
- De fleste tegn består av andre tegn.
- Som fysisk gjenstand ligner et fotografi mer på andre fotografier enn det ligner på det som avbildes.
- Reelt sett ligner ikke bildet på noe, det forestiller noe. Ikke desto mindre opplever vi normalt at bilder ligner noe vi kjenner og gjenkjenner.
- Bilder hører til gruppen ikoniske tegn. Her er det likhet som utgjør forbindelsen mellom tegn og objekt.
- I verbalspråket fungerer hvert ord som tegn. Her er forbindelsen mellom tegn og objekt bestemt ved lov, regel eller konvensjon. Den er arbitrær, det vil si vilkårlig. Kodene for hva ordene representerer er oppstått gjennom bru, vane eller beslutning. Vi snakker om symbolske tegn.
- En tredje type tegn er indeksikalske tegn. Et bilde av kongen på ski er ikonisk. Ordet «skispor» er symbolsk. Selve skisporet er indeksikalsk. Det er en direkte årsaksforbindelse mellom kongens handling og sporene. Fingeravtrykk og røyksignaler kan være andre eksempler.
RETORISKE FUNKSJONER I VISUELLE UTTRYKK
- Det karakteristiske ved den ikoniske funksjonen i eksempelvis foto er at den som visuell appell forekommer mer som direkte representasjon enn som indirekte. Både bildet og setningen «kongen på ski» står i stedet for den egentlige hendelsen. Fotoet gjør det unektelig på en visuelt mer direkte måte. Større likhet ned hendelsen selv.
- Gjennom slike (re)presentasjoner som for betrakteren forestiller eller ligner noe, utfyller ikoniske tegn flere retoriske funksjoner hvorav den mest anvendte er den emosjonelle funksjonen.
BEVEGER FØLELSENE
- Bilder har nemlig evnen til å fremstille noe på en slik måte at betrakteren får fornemmelsen av å se det med egne øyne. Fremkaller emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten.
- Bilder kan fremkalle ulike former for emosjonell identifikasjon, og dermed etos- og patosappell.
- Det er altså primært gjennom gjennom evnen til retorisk etterligning, mimesis, at bilder er egnet til å fremkalle følelser.
- Bilder kan vekke følelser gjennom hva de viser – for eksempel sinte menn, og gjennom måten de viser noe på, for eksempel gjennom perspektivet.
- Froskeperspektiv fremkaller følelser vi får når vi selv må se opp på en person.
- I talt retorikk kan man forsøke å fremmane anskueliggjørende inntrykk og forestillinger gjennom detaljerte og sanselige beskrivelser. Gir tilhørerne en fornemmelse av å se med egne øyne. Det blir skapt evidentia.
- Takket være deres ikoniske art har bilder en iboende evidentia som vi kaller mediert evidentia.
ILLUSTRERER
- En klar retorisk verdi ved ikoniske framstillinger er at de fort og effektivt illustrerer og opplyser mottageren om både romlige/spatiale relasjoner og visuelle gestalter.
- 1. Illustrerende fremvisning
- 2. Illustrerende redegjørelse
- 3. Illustrerende bevis
DOKUMENTERER
- Fordi foto er «avtrykk» av virkeligheten, fungerer de indeksikalsk. Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalske bevis og har dermed en dokumentarisk funksjon. Bevis for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.
- I prinsippet kan man argumentere for at en betrakters tro på bildets dokumentariske troverdighet ikke kommer – eller bør komme – fra mediet selv, men fra avsenderen. I vårt dagligliv oppfatter vi fremdeles foto og fjernsynsbilder som relativt troverdige indekser på virkeligheten.
- Kan også ha pseudo-dok effekt. Side 269.
PÅVIRKER HUKOMMELSEN
- Ikoniske framstillinger har en særlig evne til å hjelpe hukommelsen. Bilder huskes lettere enn tekst. Særlig hvis bildene er distinkte, oppsiktsvekkende, dynmaiske.
- Retorikkens lære om memoria. Fremmaning av anskuelige inntrykk hele tiden vært viktig.
HAR RETORISK FLERTYDIGHET
- Bilder er polysemiske, mer flertydige enn tekster. Skaper en spørrende holdning til meningen. Lar mottagerne være medskapere av det visuelle utsagnet. De er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Samtidig må flertydigheten være så begrenset at mottager faktisk har reell mulighet til avkoding i forhold til retors hensikt. Tilbyr en kontrollert frihet i tolkningen.
- Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule budskapet for bestemte grupper. Tilslørende. Ulike grupper tolker ulikt. Skinnenighet. Flagget samler Norge. Men tenker vi på det samme?
ARGUMENTERER
- Bilders argumentative funksjon er ikke mye beskrevet, men Kjeldsen tar opp dette.
FIGURER OG DIAGRAMMER
- Ligner det de representerer på en annen måte enn bilder. Har ikke mulighet for å skape mediert evidens.
- Har en intern relasjon som finnes i fenomenet som representeres.
- Figurene har større potensial for rasjonelle appeller.
- Dokumentarisk funksjon gjennom troen på at tegnet strukturelt og relasjonelt stemmer overens med den virkelighet som representeres. I foto som troverdig avtrykk av et bestemt utsnitt av den visuelle verden, i figuren som troverdig matematisk, statistisk eller logisk oversettelse av fakta, forhold og fenomener.
DEN KONVENSJONELLE FUNKSJONEN
- Et symbolsk tegns konvensjonelle betydning bestemmes ikke bare gjennom eksplisitte regler og lover, men også gjennom vane og erfaring. Symbolske tegn kan altså skapes uten at noen eksplisitt redegjør for eller avtaler tegnets betydning.
- For eksempel kan et bilde av en gulrot også fungere symbolsk i den forstand at vi gjennom vane og erfaring har lært å ta gulroten som et tegn på sunnhet.
- Oppsummerende symboler. Kors. Hakekors. Mange logoer.
- En måte å vurdere om en ytring primært appellerer ikonisk eller symbolsk er å skifte ut det visuelle uttrykket med en verbaltekst. Jo mindre ytringen mister retorisk appell ved utskiftningen, jo mer symbolsk er den.
- Noen ganger vil en visuell ytring på samme tid appellere både gjennom sin ikonisitet og sin symbolske karakter.
- Der ikoniske tegn på fordelaktig vis kan vekke følelser direkte og umiddelbart, må en tilsvarende vekking av følelsene gjennom et konvensjonelt tegn være forberedt over lengre tid.
RETORISKE KVALITETER I BILDER
- Menneskers opplevelse av den sanselige umiddelbarhet som finnes i lyd og bilder, forklares ikke tilfredsstillende gjennom lingvistiske, strukturalistiske og semiotiske teorier om budskap og innhold. Det er noe ved bilder og lyd som ikke leses som bokstaver og verbaltekst. Noe som ikke avkodes som ren mening eller betydning. Noe som i stedet vekker gjenklang eller resonans. Side 277
- Evidentia. Den levende, direkte og visuelle presentasjonen av hendelser, slik at tilhørerne føler de er tilstede og sanser selv.
- Både i antikkens retorikk og i vår tid søker den gode retor å slå på strenger som gir resonans i mottageren.
- Reklame som forsøker å lære eller fortelle seerne noe, ikke så effektiv som den som forsøker å skape forbindelse til noe som allerede finnes i seeren. Ikke få noe inn i han, men noe ut av han. Ikke få seeren til å huske noe, heller vekke minner han allerede har.
- Mottatt medieinntrykk og oppfattet medieinntrykk.
- Mottatt medieinntrykk. De fleste skrevne tekster. Kjennetegnes ved å kreve ferdigheter og tid til å bli forstått. Noe mennesker reagerer på.
- Oppfattet medieinntrykk. De fleste bilder. Krever ikke spesielle ferdigheter. Oppfattes umiddelbart. Noe mennesker interagerer med. Får betydning i seerens sinn ut fra tidligere opplevelser og erfaringer.
- Som en form for oppfattet medieinntrykk, har bilder en helt naturlig mulighet for å skape retorisk evidentia og dermed overbevisning, persuasio.
- Lingvistiske, konvensjonelle ytringer representerer, mens ytringer med evidentia synes å «presentere» og dermed skape, en særegen retorikk.
- Den retoriske evidentia og den persuasio som bilder skaper, beror på i alle fall fire kvaliteter ved billedlig formidling: retorisk nærvær, retorisk realisme, retorisk umiddelbarhet og retorisk fortetning.
NÆRVÆR
- Jo nærmere noe føles, jo sterkere vil det oppleves. Bilder virker nærere enn tekst. Levende bilder virker sterkest.
- Skyldes tett sammenheng mellom nærhet, viktighet og handling.
- Verdien av visuelt nærvær er både en sentral og forsvarlig del av retorikken. Retoriske, visuelle og levende fremstillinger som skaper nærhet og påvirker emosjonelt, kan ikke i seg selv utsettes for etiske bebreidelser .Side 282.
- Appellerer sterkere til emosjoner og til handling.
REALISME
- I retorisk smh bør realisme forstås i lys av de antikke begreper om mimesis og imitatio, som det som synes virkelig. Det viktige når vi skal overbevise, er ikke å fremstille virkeligheten selv, men å skape et uttrykk som gir mottageren en opplevelse som ligner den opplevelsen vedkommende kunne hatt i virkeligheten.
- Retorsik sett handler det ikke om virkeligheten per se – for virkeligheten kan ikke presenteres, kun formidles – men om troverdighet og sannsynlighet.
- Den ikoniske realismens viktigste oppgave er å skape visuelt nærvær.
- Mottageren blir involvert i en direkte empatisk relasjon til det som vises.
- Indeksikalsk retorisk realisme. Kan fungere som dokumentasjon. Noen har et bestemt utseende, noe er på en bestemt måte.
UMIDDELBARHET
- Bilder har prinsipielt potensial til en umiddelbar oppfatning og forståelse som skiller seg fra tale og tekster.
- Visuelle former er ikke diskursive. De presenterer ikke deres bestanddeler suksessivt, men samtidig, så de relasjoner som bestemmer en visuell struktur gripes i en synshandling. Side 284.
- Sanselig umiddelbarhet finnes ikke bare i kunst, naturligvis, men også i dagligdagse bilder.
FORTETNING
- Et vell av informasjon og emosjonell substans er presset sammen i et bilde. Gir fortetning.
- Bildet kan oppfattes i et umiddelbart nå.
- Retorisk fortetning blir det når bildet forener både etisk og argumentativ påvirkning.
- En emosjonell fortetning skapes i foreningen retorisk nærvær, realisme, og umiddelbarhet.
- Tilskuerposisjonen man plasseres i er viktig.
- Argumentativ fortetning betyr at et enkeltstående bilde eller trekk i et bilde kan utløse n mer omfattende rasjonell eller argumentativ respons, som for eksempel et resonnement. Entymemet. Visse deler av argumentet er utelatt slik at mottageren selv må være aktiv.
- Mottageren vil på bakgrunn av den begrensete fremvisning av den fulle argumentasjon søke å konstruere argumenter. Aktiv medskapning. Selvoverbevisning.
- Fremfor å tvinge budskap inn i mottageren, forsøk på å hente respons ut fra mottageren.
BILDET SOM SPRÅKSYSTEM OG MEDIERT EVIDENTIA
- Bildets retorikk kan studeres annerledes enn Kjelden gjør, mer som kommunikative uttrykk skapt av arbitrære og konvensjonelle tegn.
- Avh av trad og perspektiv, en tendens til å behandle bilder som enten språk eller mediert evidentia.
- Mange retninger oppfatter bilder som språk. Beskjeftiger seg med bildenes budskap og undersøker hvordan budskapene avleses eller avkodes. Normalt forklares mottagernes (re)konstruksjon av budskapet ved å definere og beskrive forskjellige elementer, deler og minstedeler som bildet utgjøres av.
- En mer hermeneutisk og holistisk, men også mindre teknisk og trad vitenskaplig tilgang til bilder, er oppfatningen av bilder som mediert evidentia. Her forstår man bilder som et samlet uttrykk, som en hendelse eller begivenhet.
- Oppfatningen av bilder som språk har en tendens til å overse noe av det som gjør bilder til bilder, nemlig at bilder for betrakteren trer frem som et samlet sanselig fenomen, som en estetisk hendelse og et speil av virkeligheten. På den andre siden har oppfatningen av bilder som mediert evidentia en tendens til å overse bilders evne til å opptre som språk og dermed fungere som utsagn og argumentasjon. Side 292
- Bilders styrke finnes i at de samtidig kan fungere som språk og mediert evidentia. Vi opplever dem som mediert evidentia på grunn av deres retoriske nærhet, realisme, umiddelbarhet og fortetning. Samtidig som språklige kommunikative utsagn pga deres innleiring i retoriske kommunikasjonssituasjoner. Forener det generelle med det konkrete.
- Som betraktere vet vi at bilder ikke bare forestiller noe, de blir også brukt til å ytre noe. Bilder vil vanligvis ikke bare på ikonisk vis vise noe, men også på konvensjonelt vis representere noe.
- Normalt forstår og oppfatter vi bilder både ved å avkode dem semiotisk og sanse dem umiddelbart og estetisk.. Både en konkret hendelse vi kan se og føle, og et budskap vi kan tolke og forstå.
- Forene rasjonell og emosjonell retorisk appell. Det er karakteristisk ved all god retorikk.
[…] https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/ […]
[…] TIl journalisten som undres på om et bilde sier mer enn tusen ord eller ikke, kan jeg komme med denne faktaopplysningen: Det gjør det ikke. Et bilde sier bare noe annet enn tusen ord. Mer fagstoff om bilder og språk her. […]
[…] Her er en oppsummering av et kapittel i en bok om av Jens Kjeldsen om visuell retorikk. […]
[…] har skrevet mer om hvilke styrker og muligheter bilder har i denne bloggposten. Share this:TwitterFacebookSkriv utE-postLik dette:LikeBli den første til å like denne […]
[…] https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/ […]
[…] https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/ […]
[…] https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/ […]