MELLOM MERETE OG HANS ARNULF
På Bacu, etter onsdagens studering, havnet jeg mellom Merete og Hans Arnulf. De kom i snakk. Hva jeg kom i, vet jeg ikke helt. En mellomposisjon? Kanskje jeg ble en mellom-mann, en brobygger, en tankeforlenger?
Hans Arnulf og jeg pratet om mellomspråk.
Det var en amerikansk språkforsker ved navn Larry Selinker som i 1972 lanserte mellomspråksteorien, sa Hans Arnulf.
Mellomspråk kaller vi det språket en elev produserer når han eller hun holder på å lære et nytt språk. Det er elevens variant av målspråket og har sin egen språknorm. I forhold til målspråksnormen inneholder mellomspråket «feil». Mellomspråksteorien går altså ut på at fasen mellom morsmål og målspråket, norsk, også er et eget språk, sa Hans Arnulf.
Hm! sa jeg. (H for Hans, m for Merete)
Eleven bygger opp et eget språk med egne regler. Disse reglene revideres stadig etter som eleven tilegner seg flere målspråksregler. På den måten er mellomspråket i stadig utvikling, sa Hans Arnulf.
Hm! sa jeg.
Det går an å skille mellom tilfeldige feil, mistakes, og systematiske feil, errors, sa Hans Arnulf.
Mhm! sa jeg.
Så utrolig interessant, sa Merete, som hadde sittet i dype tanker en stund. Jeg kom til å tenke på Wittgenstein. Hvis han har rett i at grensene for mitt språk er grensene for min verden, så lever de som snakker et mellomspråk i en, ja, hva da, en mellomposisjon, en mellombevissthet, en mellomverden. For en utrolig vakker metafor!
– – –
Jeg er en tankeforlenger og en tankeforlanger. Nå forlanger jeg at noen forklarer meg: Hvem sin idé er dette? Hans Arnulfs, som begynte å prate om mellomspråk. Kjetils, som lyttet, tok tråden opp og formulerte det hele i skrift. Eller Meretes, som faktisk gjorde koblingen mellom Wittgenstein og mellomspråk?
Eller noe midt i mellom?
[…] januar 17, 2009 av kdybvik På Bacu, etter onsdagens studering, havnet jeg mellom Merete og Hans Arnulf. De kom i snakk. Hva jeg kom i, vet jeg ikke helt. En mellomposisjon? Kanskje jeg ble en mellom-mann, en brobygger, en tankeforlenger? Les dialogen. […]
Jeg antar at den type engelsk som vi blir presentert for i «The julekalender» er et slikt mellomspråk?
Ellers, til spørsmål ditt: Vær raus! Gi ideen til Larry Selinker!
Ha ha ha ha. Ja, min er den i hvert fall ikke! Jeg har dessverre kommet i skade for allerede å ha glemt dybden i mitt resonnement der på restauranten. Jeg husker bare følelsen. Den var vakker. Noe stort åpnet seg. Noe om hva det innebar å befinne se i mellomlandet. Men hva?
Man spør seg.