Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Portugisisk hav’

Kristin og Camilla fremfører fado

Kristin og Camilla fremfører fado

Det er nesten ikke mulig å være tilstede på en Fado-kveld uten at behov for å skrive dukker opp. Iallfall har jeg det sånn. Det er en særegen stemning på slike kvelder. Den fyller deg. Den inntar deg. Den skyller gjennom blodet. Den okkuperer hjernen. Utpå natta går man hjem. Da må man skrive. Da øser man ut. Sukker og salt.

Fra Alfamas smug har fadoen smøget seg helt til Sandefjord. Helt naturlig, vil jeg si. Vi bindes sammen av havet. Hvorfor er det ikke fado i Sandefjord hvert år, – eller hver uke?

Tittelen på arrangementet, Portugisisk hav, er hentet fra et dikt av Portugals nasjonalpoet, Fernando Pessoa.

O salte hav, hvor meget av ditt salt

er tårer grått av Portugal!

Hvor mange mødre har sørget, hvor mange sønner

har bedt til ingen nytte for å krysse deg!

Hvor mange jomfruer ble aldri bruder

for at du, O hav, skulle bli vårt!

 

Var det verdt slitet? Alt er slitet verdt

hvis sjelen ikke er liten.

Den som vil seile lenger enn forberget

må seile lenger enn smerten.

Gud gav havet farer og avgrunner,

men gjorde det til himmelens speil

Arrangørene bak og deltakerne i konserten, lot Portugal, Brasil, Sandefjord og Sverige speile seg i hverandre. Det hele startet med den svenske visa Vem kan segla forutan vind. I et elegant arrangement lot de en pandeiro (brasiliansk tromme) komme inn mot slutten av visa. Pulsen fra trommen bragte oss videre inn i det portugisiske og brasilianske.

Svensk visesang, fado, samba og mpb kan tilsynelatende virke veldig forskjellig. Men det er bare på overflaten. Og hvor ofte er overflaten helt flat? Også overflaten har krusninger, og dermed dybde. Går man i dybden, vil man finne at det er likheter både i form og innhold mellom de ulike stilartene. Det er kort fortalt, hav, tårer og salt. Det er lengsel og smerte. Det er skjebne, og sjalusi. Det er nærmest en form for selvplaging, fado-masochisme kunne man kalle det, men også renselse og katarsis. Det er «sorgen og gleden de vandre tilhope».

To make a samba with beauty

You need a little sadness

Mannen bak disse linjene, Vinicius de Moraes, var glad i kvinner, han var gift ni ganger. Moraes var også glad i whiskey. 66 år gammel døde han av hjerteattak. Hva det ble for mye av, skal jeg ikke ha sagt. Uansett er det salt, skikkelig salt.

Kvelden var delt i to, eller skal vi si tre, hovedbolker, for pausen i seg sjøl er ikke uvesentlig på en slik kveld. Det skal spises, drikkes og samtales også. De 50 – 60 fremmøtte ble vel ivaretatt og traktert på Cordelias hus. De hadde satset friskt, og portugisisk, denne kvelden. Det var mer enn én person som fikk seg et glass portvin, eller en porsjon baccalao. Pausen ble også brukt til å seile fra Portugal til Brasil.

Første avdeling besto av portugisisk fado. Fado er det musikalske motstykke til «saudade», et av de uoversettelige ord, fordi betydningen synes å ligge i selve folkesjelen. Noen har prøvd seg med «lengsel» eller «higen».

Andre avdeling besto av brasiliansk musikk, blant annet samba. Et høydepunkt var det når Fabiana Nóbrega Ulrichsen, som spilte pandeiro, kom opp på scenen og sa: I don’t really sing… Men så sang hun likevel. Fordi hun måtte. Fordi det var en måte hun kunne bruke til å hylle sin mann, i anledning hans bursdag. Blant annet sang hun Det er med deg jeg vil danse samba til jeg faller om kull på gulvet. Trampeklapp!

Trampeklapp fikk også hele arrangørgjengen, med Camilla Bolling Frengen i spissen, da det hele var slutt. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tror nok flere vil være enig i at det var en modig gruppe som hadde bestemt seg for å bygge denne kulturbroen. De hadde ingen lydmann, men fikk det til likevel. Ikke alle konstellasjonene hadde fått øvd like mye, men de fikk det til likevel. Det ble en passelig blanding av uhøytidelighet, spontanitet og profesjonalitet. Det synes jeg kledde en fado-kveld. Både portugisere, brasilianere og nordmenn hadde en givende kveld, sosialt, rytmisk, kulinarisk og sjelelig. Om det var noen svensker der, følte nok de det samme.

Takk til vokalistene Camilla Bolling Frengen, Kristin Dybvik, Anette Øverby, Anne Lise Wullum, Fabiana Nóbrega Ulrichsen og Rui Barros. Takk til gitarist Marius Gundersen. Takk til pianist Rob Muir.

 

Read Full Post »