Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘merkelappklistring’

Ja, det er veldig vanlig. Ja, det kan være fristende å benytte seg av, synes jeg iallfall selv. Ja, det biter.

Men nei, du oppnår ikke særlig mye med det. Nei, det er ikke verdt det. Nei, det er ikke god skikk og bruk innen disiplinen debattering. Det å klistre merkelapper på sine motdebattanter er det dette innlegget går til felttogs mot.

Mange har nærmest for vane å «kalle» motdebattantene sine for noe. «Nisse!» «Fjomp! «Idiot! «Quisling!»  «Syvende far i huset.» Oppfinnsomheten er stor. Nytten er liten. Og hva med etikken bak en slik framgangsmåte?

Denne formen for kategorisering er fordummende. Den er snever. Og den er usann. Den fungerer som et stempel. Det er ikke behagelig å være stemplet. Den fungerer som båssetting. Prøv å stå på bås noen timer så skal du se hvor behagelig det er. Det fungerer som et klister, som superlim. Det blir ikke mye luft under vingene når fjærdrakten er full av lim. Ubehagelig de luxe.

I sin nyeste bok «Små ord for store spørsmål» kaller Nils Christie slike ord for monopoliserende. De er ord som «trenger alle andre ord til side i omtalen av en person. ‘Morderen’ er et slikt ord. Eller ‘skapsprengeren’. (…) Men folk er jo verken mordere eller skapsprengere på heltid. De er så mye annet.» Det gjelder også nisser, fjomper, idioter, quislinger og syvende farer i hus.  Craig Clahoon (1995) innfører begrepet kategoriske identiteter. Hvis du benytter deg av denne debatt-teknikken, reduserer du den du omtaler til noe mye mindre enn det vedkommende er.

Istedet for å redusere andre mennesker ved å stemple hele personligheten deres, er det vel bedre å omtale den konkrete handlingen du i en gitt setting har reagert på? Man kunne bruke den forslitte frase: Ta ballen, ikke mannen.

Det beste er å begynne med detaljbeskrivelser av hendelsene, ikke de konkluderene store ord, sier Christie. Ergo er det ikke særlig smart å  starte et brev til en motdebattant, et familiemedlem eller bokollektivmedlem, med hilsningen «Til syvende far i huset». Resten av brevet vil jo leses i lys av det. Eller starte et blogginnlegg med «Her var det jaggu mange landssvikere og quislinger…».

Det beste er å holde seg for god til å klistre monopoliserende og devaluerende etiketter på sine medmennesker. Man er da ikke mer enn et helt menneske selv? Da bør man heller ikke gjøre andre til noe mindre enn det!

Read Full Post »