Like etter at lærerne hadde gått ut i ferie, var den nye læreplanen i norsk klar. Da vi kom på jobb igjen, hadde den tatt til å gjelde.
Kunnskapsdepartementet la fram planen 20. juni og påla skoler og lærere å ta den i bruk fra 1. august. For meg synes dette en smule korttenkt. I denne perioden er de aller fleste lærere ute i ferie og avspasering.
Kunnskapsdepartementet la fram sin plan i altfor siste liten. Det er en form for planlegging. Men når så de for seg at lærerne skulle få tid til sin planlegging?
Læreplanen er et helt sentralt grunnlagsdokument for lærere. Kanskje det viktigste dokumentet. Det er her vi finner målene for hva vi er forpliktet til å hjelpe elvene med å lære.
Selv om litt for mange lærere forveksler lærebok (ett av flere mulige læremidler) med læreplan (målet), så tar de aller fleste lærere jeg vet om, et slikt grunnlagsdokument på største alvor.
Det får implikasjoner.
Det betyr at enkeltlærere, lærer-team og skoleadministrasjoner trenger mye tid til å utøve god og solid planlegging.
Kunnskapsdepartementets planfremlegging bærer preg av hastverksarbeid. Mer enn én ting er uklart formulert. Kanskje også uklart tenkt..?
Ta nå bare dette med hovedmål og sidemål. Jeg har i år en yrkesfaglig klasse på vg2-nivå. SKal, eller skal de ikke, skrive på sitt sidemål?
I innledende del av læreplanen finner jeg denne formuleringen:
«Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk, og andre elever som er fritatt fra opplæring og vurdering i sidemål, skal bare skrive på hovedmålet sitt.»
Under kompetansemålene for vg2, yrkesfaglige elever, finner jeg disse punktene:
** gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål
** skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler
For meg ser dette motstridende ut. Tolkning, anyone?
Kjetils faglitterære blogg 