Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘hvordan løse tiggerproblemet’

Mange lurer på hvordan vi skal “løse tiggerutfordringen”. Eller
“romproblemet”. Formuleringen i seg selv er jo forskrekkelig. Det er
ikke så lenge siden noen forsøkte å løse “jødeproblemet”.

Svaret er at hele debattens kjerneord er: Anstendighet. Vi løser alt
dette med anstendighet. I alle fall er det der vi må begynne.

I Norge er det kanskje Dag Solstad som er den fremste
anstendighets-dikteren. Espen Hammer har iallfall kalt sin tolkning av
Solstads forfatterskap ”Anstendighet og revolt”. Der skriver han at
anstendighet handler om ” – det å ikke måtte eksistere som en skygge
av seg selv, i en rolle, men oppleve et ekte samvær i et fellesskap av
mennesker som virkelig respekterer hverandre. Anstendighet betyr at
menneskene i dette felleskapet deler en meningshorisont. (…) De kan
kommunisere som hele og fulle mennesker uten en isnende følelse av
isolasjon.”

Det er akkurat den isnende følelsen jeg får når de menneskefiendtlige
utsagnene florerer. Utsagn er ikke bare utsagn. De får praktiske
konsekvenser. Medmennesker kan bli syke og dø av utsagn.

Kanskje lar ikke det fullstendig meningsfulle livet seg leve. Kanskje
bærer Solstads hovedpersoner på en drøm om autensitet som er umulig.
Men mens vi søker og leter, la oss gi, heller enn å gi opp. La oss
senke vårt legeme og skjenke en mynt i tiggerens krus.
La oss søke menneskelig kontakt i tiggerens blikk. For
kroppsposisjonering og blikk er ikke uten betydning. Forsøk en stakket
stund å se for deg en politiker, gjerne en av de høye herrer i Høyre
bøye seg ned og snakke til en tigger. Da ville kanskje perspektivene
endret seg litt. Da ville Politikeren ikke sett ned på Tiggeren på
samme måte. Det er den som ser ned på tiggeren som former stillingen.
Alt kommer an på perspektiv. Ved at politikeren bøyde seg og nedlot
seg til en samtale, ville ryddetrangen minsket og hjelpetrangen økt.

Mye av debatten styres av sviktende dokumentasjon. Mange kommer med
lettvinte påstander og synsinger. Mange har veldig sterke meninger om
noe de egentlig vet lite om. Det er vondt å lese hvor forutinntatt og
fordømmende mange er. Menneskefiendtlige utsagn florerer i
nettavisenes kommentarfelt. Det er ille nok. Enda verre er det at
lettvinthetene også har sin plass blant politi og politikere. De som
ønsker et forbud og som begrunner dette med kriminalitet eller
menneskehandel, gjør dette på sviktende grunnlag, ifølge Kirkens
Bymisjon.

Bymisjonen sier at deres erfaring er at de sterkeste drivkreftene bak
tigging er fattigdom, diskriminering og mangel på muligheter i
hjemlandet. Hva med menneskehandel og kriminalitet? Det forekommer
også unntaksvis, men da er det nettopp unntak og ikke hovedsaken.
Ingen har kunnet dokumentere eller påvise at omfanget av dette er
stort. Her får Kirkens Bymisjon støtte av Frelsesarmeen og av
forskere. Det er kort sagt konklusjonen til alle som har tatt seg
bryet med å bry seg om tiggerne. Det er konklusjonen til alle som har
tatt seg bryet med å snakke med dem, og ikke bare om dem.

Mange mener mye og vet lite. Kanskje skulle man, i anstendighetens
navn, slutte med det. Tenk på hva konsekvensene for andre menneskers
liv kan bli. Kanskje skulle man ikke snakke så mye om tiggerne før man
har snakket litt mer med dem?

En av de fremste forskerne på tiggere fra Romania heter Ada Ingrid
Engebrigtsen. Hun har studert dette i mer enn ti år. Blant annet har
hun bodd et år med romanigrupper i landsbyer i Romania. Hun har
virkelig satt seg inn i det. Hun har peiling. Hun vet ting. Hva sier
så hun?

– Tiggerne er ikke kriminelle.
- Ingen som forsker på slike ting har
funnet noen forbindelse mellom tigging og kriminelle bakmenn.
- Det
beste du kan gjøre for å hjelpe en tigger, er å gi en skjerv i
pappkruset hennes.
– Tiggerne er ikke trafikkerte ofre, de er heller ikke skurker fra
mafiabander. Slike påstander er hentet ut av det blå.

Det blå partiet Høyre, vanligvis ansett som anstendig, respektabelt og
seriøst, gikk i 2012 likevel, nettopp med begrunnelse i kriminelle
bakmenn, inn for å forby tigging. Det ser ut som de holder fast ved
dette i 2013. Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende useriøst. Og
uanstendig.

Glemmer de som skal forme politikken at folk ikke er brikker? Det
gjelder all slags folk, også dem man måtte ha kommet til å tenke på
som fantefolk. De er ikke brikker på et monopolbrett. De kan ikke
sendes tilbake til Start. De kan ikke veltes. De kan ikke puttes
tilbake i esken når man er lei av å spille. Da forsvinner
anstendigheten med det samme. Folk kan ikke forbys fordi de lider nød.

Høyres hovedslagord har vært: ”Muligheter for alle.” Det er ikke så dumt hvis
partiet har anstendighet nok til å ta seg selv, og alle andre, på
alvor.

Ta nå bare tiggeren som har sittet utenfor hotellet mitt i hele dag.
Han må være en av Norges minst aggressive menn. Hvordan er det mulig?
Hvis det var Tetzschner som hadde måttet sitte der hele dagen, – ville
han vært like blid? De norsketniske selgerne av mobilabonnementer og
alarmsystemer er som oftest fryktelig mye mer aggressive.

Alarm! Tetzschner kunne ha godt av å lese litt John Rawls. Hvordan
ville Tetzschner utformet politikken dersom vi skulle starte helt på
nytt, og ingen visste hvilken posisjon de ville få i samfunnet etter
at politikken var meislet ut? Alle og enhver kunne like gjerne havne
på toppen som på bunnen? Ja, hva slags politikk ville Høyre lage da?

”Mennesker skulle slippe å ydmyke seg selv offentlig”, har leder i
Oslo Høyre, Nikolai Astrup uttalt. Det ser jo vakkert ut. Men vent
litt, går det opp? Et parti som er for forbud mot tigging og mot
forbud av sexsalg. Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv,
konkluderte slik:

”Høyre synes altså det er en større fornedrelse for et menneske å
sitte med et pappkrus og be om en slant enn å tilby en liggetur på
Bankplassen. Beskjeden til rusmisbrukere i akutt pengenød og fattige
rumenere er at de skal slippe å nedverdige seg ved å be om litt
penger. Men de kan godt selge sex. Det må være hva økonomene kaller
perverse incentiver.”

Partier skulle slippe å ydmyke seg selv offentlig. Men det er altså
det Høyre, de ordentlige og sosialt konforme små- og høyborgernes
parti, har gjort her. De tramper på konsekvens. De tramper på
anstendighet. De tramper på tiggernes muligheter. Partiet snur kappen
etter vinden. De argumenterer på én måte i saken om sexkjøp. I saken
om tigging snur de argumentasjonen på hodet. De tar heller ingen ting
for å komme med lettvinte, hardhendte og udokumenterte påstander. Ta
nå bare dette mantraet til Tetzschner om at tiggerne er «organiserte».
Høyre er her med på å legitimere.det Frank Rossavik i Morgenbladet har
kalt «de lett apokalyptiske forestillingene om bakmenn, menneskehandel
og organisert kriminalitet”.

Organisert virksomhet er ikke nødvendigvis kriminelt organisert. Det
kan se ut som mange glemmer å få med seg en såpass viktig nyanse. De
fleste kulturer er mer kollektive enn vår. Det tror jeg er bra. Hvis
alle mennesker i hele verden var like selvsentrerte som vi er hos oss,
sto ikke verden til påske. Et tett bygdesamfunn i Romania er
organisert. Eller, vi kan like gjerne si at innbyggerne samarbeider
tettere enn vi gjør hos oss. Kanskje forstår ikke vi som lever i en
veldig annerledes kultur alltid alle mekanismene? Kanskje er vi av og
til for raske med å stemple alt mulig som “organisert”?

Jeg bor og lever i Sandefjord by. Sandefjord er nok ikke veldig
annerledes enn andre byer og plasser i Norge og får stå som symbol på
det typiske norske sted. De fleste her er mot tiggerne, og det helt
uten at de noen gang har snakket ordentlig med dem. Dermed har de gått
glipp av denne innsikten: I Romania er det mange som ikke har noen
muligheter. Ingen muligheter. Så ille er det. Den ”vanlige” nordmannen
vet altfor lite om hvor vanskelig det er. Kanskje er han for
bortskjemt? Kanskje har han bare ikke orket å sette seg inn i det?
Kanskje projiserer han egen frykt og uro over på tiggerne? Kanskje er
han uanstendig? Uansett, sterke meninger om “organiserte bander”, det
har han!

At det finnes bander av utenlandske kriminelle i Norge er helt
sikkert, men å sause dem sammen med en mor som ser tigging som sin
eneste mulighet for å forsørge barna sine, uten noen beviser, bare
basert på antagelser, løse rykter, eller egen indre uro, det er
fryktelig dårlig tenkt og dårlig gjort.

Ordføreren i Sandefjord. Bjørn Ole Gleditsch (H), vil ikke ha tiggere
han heller . Han har uttalt til Sandefjords Blad at han “tror”
tiggingen kan være et ledd i økonomisk kriminalitet og svarte penger.
Det er bare å håpe at ordføreren ikke er like slumsete i andre viktige
saker han har befatning med. Hva hvis jeg “tror” at ordføreren er et
ledd i økonomisk kriminalitet og at han har noen svarte penger på
samvittigheten? Må han slutte som ordfører da, eller må jeg
dokumentere at det jeg “tror” er riktig først?

Sandefjords Blad har skrevet at 9 av 10 sandefjordinger støtter
Gleditsch. Jeg er nummer ti. Jeg sier: Gleditsch aner ikke hva han
prater om. Han lever et for fett liv til å kunne ha noen verdifull
mening. Og til ni av ti sandefjordinger sier jeg: Skam dere! Kom dere
på studietur til Romania så fort som råd.

Hvorfor jeg snakker om skam? Fordi jeg har nobelprisvinner J. M.
Coetzee i tankene. I boka «Vanære» kobles begrepene anstendighet og
skam sammen. Et anstendig menneske kan ikke leve med skammen over å
være ett med et samfunn som er umenneskelig. Og umenneskelig mener jeg
altså at det er ikke å behandle mennesker rundt seg som medmennesker,
men som brikker, fanter, ugress. Tenk å tenke på medmennesker først og
fremst som noe som skjemmer bybildet. Bybildet, – hva slags ord er nå
det, da? Det er i alle fall ikke noe godt bilde på hvordan mennesker
bør behandle hverandre. Tenk å tenke på medmennesker som forurensning.
Hvis ikke det er uanstendig og skammelig, kan du kalle meg en fant.

Er Høyre bare et overflateanstendig parti? Eller er de med på at
tiggeren først og fremst er et medmenneske og ikke først og fremst et
problem? Er de med på at også tiggere må møtes med anstendighet, slik
begrepet her er forklart? Er de med på at helt til de strukturelle
problemene i Romania er løst, må vi sette hjelpsomhetsbrillene og ikke
forbudsbrillene på?

Det finnes ingen endelig løsning på «romproblemet» skriver redaktør
Andresen i Minerva. Tillat meg, i anstendighetens navn, å si at der
tar han ganske enkelt feil.

Read Full Post »