Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Fortellernes marked’

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/29/545103.html

Det eneste Kattryne Krÿger avslører i denne anmeldelsen, er sine egne unøyaktigheter, fordommer og plattheter. Teksten hennes flopper fullstendig. Å starte med å oppgi feil tittel på boka hun anmelder, er som å falle i starten på en 500 meter for en skøyteløper. Og det skal bli flere feilskjær. Gjentatte ganger får vi høre at Gert Nygårdshaugs bok heter «Fortellerens marked». Bemerkelsesverdig, – for det er ikke uten viktighet at boka faktisk er døpt «Fortellernes marked». Det blir to helt ulike markeder, det gitt.

For så vidt er jeg enig i Kathrine Krôblers konklusjon: Nygårdshaugs bok er ikke god. Den er ikke et bokmarked verdig. Men jeg er uenig i mange av Krøgerrs premisser.

» (…) hvem raser han mot i 2008? De tomme kirkebenkene? En deprimert Bondevik og et KrF som snart ikke får en stemme? Fnisende konfirmanter som knapt har hørt om Jesus?»

Bemerkningen om Bondevik er flåsete, irrelevant og nærmer seg hva som kan regnes som selve innbegrepet av en platthet. Fjerner vi denne kommentaren som sier langt mer om Køghler enn Bondevik og boka hun anmelder til sammen, står vi igjen med, – bare sprøyt.

Tomme kirkebenker? I 2005 gikk 6,7 millioner mennesker på gudstjeneste i Den norske kirke. Det er mer en fire ganger så mange som det var tilskuere på norske eliteseriekamper i fotball. Ingenting tyder på at kirkene har blitt noe tommere de siste åra. At religion stadig er aktuelt, på godt og vondt, kommer til uttrykk hele tiden. Man må nærmest  sette verdensrekord i bruk av skylapper for ikke å se det.

Knapt en stemme til KRF? I en helt ny meningsmåling får KRF 7.1 %. Vi kan jo sammenligne med et parti som, la oss si SV. De får 6,6 % og er altså et mindre parti. Jeg vil ikke tro at Crøger dommedagsdømmer dem?

Fnisende konfirmanter? Satt Krøhller og fniste i skjegget mens hun skrev dette? For det første er det helt irrelevant å trekke konfirmantene inn. Alle forstår at det ikke er denne gruppen Nygårdshaug anser for sine argeste motstandere. For det andre er det lett nedlatende overfor en gruppe menesker som er på jakt etter sin identitet å utpeke dem som først og fremst fnisende. Og de har nok hørt om Jesus, ser du. Er det et navn som fortsatt kan få hårene til å reise seg hos ungdommer, og andre, så er det denne Jesus. Nygårdshaug er vel dog mer hissig på å få has på de som opptrer som konfirmantenes ledere.

At Køgåer kommer i skade for å bruke uttrykket «bokstavelig talt» riv ruskende galt, får passere uten altfor mye surmaga kritikk, men det er med å understreke nøyaktighetsgraden i teksten hennes.

Mot slutten kommer hun seg. Derfor er ikke det jeg skrev innledningsvis, som en slags «pastisj» over Cathrine Krøgers anmeldelse, helt sant. Det er ikke slik at det eneste hun avslører er sine egne plattheter. Hun avslører også at Nygårdshaug gjør det altfor lett for seg i denne boka. Hun avslører at boka mer er polemikk enn roman.Hun avslører at boka er et slags faktahelvete, der Nygårdshaug strør om seg med mer eller mindre interessante fakta. Noen av dem er absolutt interessante, men det er så reint for mange av dem, og de er ikke godt nok knadd inn i den litterære deigen. Og hun avslører, riktignok ikke så syrlig som jeg sier det her, at det lukter promp lang vei av Nygårdshaugs bok. Han gjentar nemlig flere ganger sitt barnslige poeng som går på at muslimene er en gjeng prompende kamerater der de ligger på kne for å be.

Mer om Gerts fjert i et annet innlegg. Der vil jeg komme med min egen anmeldelse av boka.

Read Full Post »