Feeds:
Innlegg
Kommentarer

OPERATION PROTECTIVE EDGE

Det er nå 27 dager siden den siste offensiven startet. 330 barn er døde. 330 for mye! Som seg hør og bør er dette behørig omtalt.
Samtidig, på verdensbasis, de siste 27 dagene, er 777600 barn døde av sykdommer som malaria, tuberkulose, AIDS, kolera osv. Alt sammen er sykdommer som menneskeheten har lært seg å behandle. Altså er også alle disse dødsfallene unødvendige. Hvorfor får dette så lite oppmerksomhet?
Den gode nytheten er at noe kan gjøres.
Den dårlige nyheten er at altfor få gjør noe.
Moralen her? Gjør noe!

Støtt f.eks Redd Barna eller UNICEF.

http://www.savethechildren.org/site/c.8rKLIXMGIpI4E/b.7892381/k.F0A6/Every_3_Seconds_a_Child_Needlessly_Dies.htm

Hei kjære verdensborger

Jeg har nettopp deltatt i et solidaritetsløp som skolen min, Gjennestad vgs, arrangerte. Vi løp for å bevege verden noen skritt i riktig retning. Vi løp for at barn og unge i Bangladesh skal få de samme mulighetene som barn og unge i Norge har. Vi løp for livet!

Fattigdommens svøpe er mangel på valg. Fattigdom er å bli sittende i klisteret.

Vi vil gi en håndsrekning. Vi vil dra barn og unge opp av kvikksanden. Vi vil gi dem hjelp til selvhjelp. Vi vil få dem inn på skolen.

Skolen vi støtter er også en skole for jenter, for funksjonshemmede og for minoritetsfolk. Ingen selvfølge i Bangladesh, akkurat. Dessuten har skolen fokus på å bryte ned religiøse barrierer, noe om ellers er en prekær hindring som står i veien for utvikling i Bangladesh.

Menneskene i Bangladesh er også laget av kjøtt og blod, sjel og ånd. Som oss.

De drømmer. Som oss. De lengter. Som oss. De elsker. Som oss.

Men landets barn og unge fødes med kvikkleire på beina. Se for deg deg selv stå fast i kvikksand. Vil du hjelpe dem løs?

Spons løpet mitt Jeg løper for LIVET. Jeg løper for RETTFERDIGHET. Jeg løper for SOLIDARITET og FELLESSKAP.

Jeg løper for de mange ensomme, redde, forlatte barn.

Jeg løper med blodsmak i munnen

Jeg løper for MENNESKEVERDET og KJÆRLIGHETEN.

Du kan sponse på flere måter:

Send en SMS til 2160 med kodeord:
FRAMTID for å gi kr 200,-

Gå inn her og gi via nettbanken din. Her finner du også mer info om prosjektet og samarbeidsskolen vår i Bangladesh: http://gjennestad.normisjon.no/gi-en-gave-na

Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil være med på dette spleiselaget for en mer retttferdig og mindre smertefull verden. Oppgi gjerne hvor mye du kan tenke deg å sponse løpet mitt med. Hver krone går til barn og ungdom i Bangladesh.

phoca_thumb_m_3908

phoca_thumb_m_3936

phoca_thumb_m_3910

phoca_thumb_m_3905

Hei kjære verdensborger og blogg-leser:

I dag skal jeg delta i et solidaritetsløp som skolen min, Gjennestad vgs, arrangerer. Vi løper for å bevege verden noen skritt i riktig retning. Vi løper for at barn og unge i Bangladesh skal få de samme mulighetene som barn og unge i Norge har. Vi løper for livet!

Fattigdommens svøpe er mangel på valg. Fattigdom er å bli sittende i klisteret.

Vi vil gi en håndsrekning. Vi vil dra barn og unge opp av kvikksanden. Vi vil gi dem hjelp til selvhjelp. Vi vil få dem inn på skolen.

Skolen vi støtter er også en skole for jenter, for funksjonshemmede og for minoritetsfolk. Ingen selvfølge i Bangladesh, akkurat. Dessuten har skolen fokus på å bryte ned religiøse barrierer, noe om ellers er en prekær hindring som står i veien for utvikling i Bangladesh.

Menneskene i Bangladesh er også laget av kjøtt og blod, sjel og ånd. Som oss.

De drømmer. Som oss. De lengter. Som oss. De elsker. Som oss.

Men landets barn og unge fødes med kvikkleire på beina. Se for deg deg selv stå fast i kvikksand. Vil du hjelpe dem løs?

Spons meg når jeg løper i morgen. Jeg løper for LIVET. Jeg løper for RETTFERDIGHET. Jeg løper for SOLIDARITET og FELLESSKAP.

Jeg løper for de mange ensomme, redde, forlatte barn.

Jeg løper med blodsmak i munnen

Jeg løper for MENNESKEVERDET og KJÆRLIGHETEN.

Du kan sponse på flere måter:

Send en SMS til 2160 med kodeord:
FRAMTID for å gi kr 200,-

Gå inn her og gi via nettbanken din. Her finner du også mer info om prosjektet og samarbeidsskolen vår i Bangladesh: http://gjennestad.normisjon.no/gi-en-gave-na

Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil være med på dette spleiselaget for en mer retttferdig og mindre smertefull verden. Oppgi gjerne hvor mye du kan tenke deg å sponse løpet mitt med. Hver krone går til barn og ungdom i Bangladesh.

Hei kjære verdensborger og blogg-leser:

I morgen skal jeg delta i et solidaritetsløp som skolen min, Gjennestad vgs, arrangerer. Vi løper for å bevege verden noen skritt i riktig retning. Vi løper for at barn og unge i Bangladesh skal få de samme mulighetene som barn og unge i Norge har. Vi løper for livet!

Fattigdommens svøpe er mangel på valg. Fattigdom er å bli sittende i klisteret.

Vi vil gi en håndsrekning. Vi vil dra barn og unge opp av kvikksanden. Vi vil gi dem hjelp til selvhjelp. Vi vil få dem inn på skolen.

Skolen vi støtter er også en skole for jenter, for funksjonshemmede og for minoritetsfolk. Ingen selvfølge i Bangladesh, akkurat. Dessuten har skolen fokus på å bryte ned religiøse barrierer, noe om ellers er en prekær hindring spm står i veien for utvikling i Bangladesh.

Menneskene i Bangladesh er også laget av kjøtt og blod, sjel og ånd. Som oss. De drømmer. Som oss. De lengter. Som oss. De elsker. SOm oss. Men landets barn og unge fødes med kvikkleire på beina. Vil du hjelpe dem løs?

Spons meg når jeg løper i morgen. Jeg løper for LIVET. Jeg løper for RETTFERDIGHET. Jeg løper for solidaritet og fellesskap. Jeg løper for de mange ensomme, redde, forlatte barn. Jeg løper med klumpen i halsen. Jeg løper for KJÆRLIGHETEN.

Du kan sponse på flere måter:

Send en SMS til 2160 med kodeord:
FRAMTID for å gi kr 200,-

Gå inn her og gi via nettbanken din. Her finner du også mer info om prosjektet og samarbeidsskolen vår i Bangladesh: http://gjennestad.normisjon.no/gi-en-gave-na

Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil være med på dette spleiselaget for en mer retttferdig og mindre smertefull verden. Oppgi gjerne hvor mye du kan tenke deg å sponse løpet mitt med. Hver krone går til barn og ungdom i Bangladesh.

Hvis du peser dette etter at løpet er gjennomført, kan du selvsagt fortsatt gi en skjerv.

Vennlig hilsen Kjetil D

(En versjon av denne bloggposten har vært på trykk i Prosa)

Faglig artikkel kan man saktens snakke om. Eller personlig essay. Men faglig essay, hva er det?

Mange høyskolemiljøer velger en umulig mellomposisjon, sier forfatter, journalist og forsker Jo Bech-Karlsen. De har ikke klart for seg om de egentlig mener artikkel eller essay. Høyskolene sier til studentene: Skriv gjerne essay, men vær nøytral.

Men essayet er jo ikke nøytralt! Det er per definisjon personlig og subjektivt. Derfor skaper slike doble signaler forvirring og frustrasjon blant oppegående studenter. Det er som å si: Nå skal dere padle dette vassdraget her, uten kano.

Heldigvis har jeg Bibelen med meg. Skriveboka. Ikke «en skrivebok», men selveste Skriveboka av Merete Morken Andersen. Det er en hendig bibel, for den har register. Vi slår opp på «essay». Da blir vi henvist til sidene 106, 354 og 377. Men ikke til side 445. Og det er jo der det mest matnyttige om essay står. Hva er dette? Er ikke Bibelen til å stole på? Snakker Bibelen mot seg selv? Må man tenke sjøl, være våken, tolke, lete, granske også når man leser Bibelen? Ja, en seriøs essayist må det.

Sidene 446 og 447 i Morken Andersens testament byr på en inndeling i det informale og det formale essayet med henholdsvis Montaigne og Bacon som deres fedre. I vår sammenheng, det faglige essayet, er det Bacon som blir mest aktuell. Hans essays, står det i Skriveboka, var belærende, moraliserende og traktataktige, hans essays er preget av en nesten vitenskapelig distanse, konsentrert og saksrettet.

Ikke alle er enig i en slik inndeling. Det er ikke mulig å skille ut fagessay som egen essaysjanger; det inngår i det store essaybegrepet, sier Jo Bech-Karlsen i sin bok Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere. For ham er det viktigst at det går et grunnleggende skille mellom artikkel og essay, et skille som har med logisk struktur å gjøre. Der artikkelen er en systematisk jakt på definisjoner, svar og konklusjoner, er essayet (uansett type) åpent, søkende, sanselig og reflekterende.

En annen måte å få fram forskjellen mellom fagartikkel og fagessay på, kan være å sammenligne dem med henholdsvis en kikkert og et prisme, slik Siri Meyer gjør. I artikkelen skal tankens lyskraft «rettes mot et enkelt og disiplinæravgrenset mål. Et essay derimot kan være som et prisme, hvor en og samme lysstråle brytes i ulike retninger som overskridende fagtradisjoner og genrekonvensjoner».

Jo Bech-Karlsen skriver: «Den vitenskapelige essayisten må kjenne feltet sitt og samtidig kunne ta et steg tilbake og se det i en videre sammenheng.» Forfatteren av en vitenskapelig eller faglig artikkel kjenner sitt felt og sin sjanger. Essayisten ser videre og er bredere litterært orientert, hun er både vidsynt og tvisynt.

Sammendragstesten til Morken Andersen er også fin å bruke for å skille mellom artikkel og essay. I et essay har mening og skrivemåte smeltet sammen. Det blir umulig, og meningsløst, å lage et sammendrag. En vitenskapelig artikkel, derimot, kan lett dras sammen.

Til tross for disse åpenbare forskjellene settes det ofte likhetstegn mellom artikkel og essay i universitetssammenheng. Her er et eksempel fra «Utfyllende reglement for eksamen» ved Det teologiske menighetsfakultet:
«Faglig essay: Et skriftlig arbeid, på masternivå, med et fastsatt omfang, der emne er avtalt i samråd med faglærer, skrevet i sjangeren fagartikkel.»

Klarere enn denne selvmotsigelsen i et eksamensreglement kan det ikke påpekes at essay er blitt et akademisk moteord.

Til slutt: Mange strever hardt for å virke nøytrale. Nøytral, hva er det? Fagteksten er også en språklig konstruksjon, selv om den kanskje prøver å late som noe annet. Fagtekster prøver å gjøre seg usynlig som språk, for eksempel ved å velge en klisjé framfor en nyskapende metafor. Men hva er ærligst? Hva er modigst? Jeg tror det er å vise tydelig at man selv er til stede i teksten. Heldigvis er dette noe som har blitt vanligere også i fagtekster. Ingen tror lenger på språkets nøytralitet likevel.

Fakta har aldri annet enn lingvistisk eksistens, skriver Roland Barthes. Og Sissel Lie skriver i Fri som foten: «Den såkalte nøytrale fagteksten vi kjenner, er klisjeenes seier. Fordi vi ikke er sikre på hvor grensene går, holder vi oss på god avstand innenfor.»

Om tekstbegrepet

HVA ER TEKST?

Du er kanskje vant til å tenke at tekst har noe med bokstaver og ord å gjøre. Det er riktig. Men tekst er mer enn som så.

Vi snakker om et utvidet tekstbegrep. Da kan tekst defineres slik:

All form for uttrykk som formidler en mening eller et budskap som det er mulig å tolke

Dermed er det veldig mye som kan regnes som tekst. Tekst er noe sammensatt, noe sammenvevd, og du har mange materialer og ressurser du kan ta i bruk når du skal lage en tekst:

Verbaltekst
Bilder
Lyd
Kropps-språk
Dans
Design
Grafikk
Mote
Arkitektur
Skrifttype

Alt du ser i listen over, kaller vi meningsbærende ressurser. Du kan se på dem som byggeklosser, eller tråder, som du bruker for å sy sammen en tekst, bygge opp en tekst, sette sammen en tekst.

Hvis du er ekstra smart, har du allerede nå skjønt at egentlig er enhver tekst sammensatt. Det finnes ikke tekster som ikke er sammensatte. Tenk deg en tekst som «bare» består av ord. Den er jo også ved nærmere ettertanke sammensatt. For du har jo valgt en bestemt skrifttype, ikke sant? Og det blir ikke det samme om du velger comic sans, eller times new roman, gjør det vel?

Og om du har mange avsnitt, eller få avsnitt, eller ingen avsnitt, det er også med å prege teksten. Hva slags lay out du velger, har også noe å si for hvordan teksten leses. Altså er også grafikk og lay out bærere av mening.

Så jeg gjentar: Enhver tekst er egentlig sammensatt. Den teksten du leser nå er sammensatt av ord, en valgt skrifttype, et bevisst valg av avsnittsinndeling, av at visse ord er uthevede. Du kan sikkert finne flere meningsbærende ressurser på denne nettsiden også hvis du leter litt og tenker etter.

Men når læreplanen bruker begrepet «sammensatte tekster» mener den egentlig komplekse sammensatte tekster. Altså tekster som i stor og tydelig grad er sammensatt av ulike meningsbærende ressurser. Som for eksempel ord og bilde sammen, ord og lyd sammen, eller ord og lyd og bilde sammen. Da snakker vi for eksempel om film, dataspill, reklamekampanjer osv.

I norskfaget er det greit å dele tekst inn i to hovedgrupper:

Saktekster (Sakprosa)
Fiksjonstekster (Skjønnlitteratur)

Saktekster er alle former for ytringer som adressaten (altså mottakeren) har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Fiksjonstekster er alle former for ytringer som adressaten (mottakeren) har grunn til å oppfatte som indirekte ytringer om virkeligheten.

Disse definisjonene har jeg funnet i en bok av Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson.

Eksempler på saktekster:
Artikler
Dokumentarfilm
Branninstruks
Selvangivelse
Klagebrev
Essay

Eksempler på fiksjonstekster:
Lyriske tekster (Dikt)
Episke tekster (Roman, novelle, fortellinger, eventyr)
Dramatiske tekster (Skuespill, spillefilm)

Mange tekster vil ligge i grenseland.

Det er viktig å merke seg at også saktekstene tar i bruk mange av de samme virkemidlene som fiksjonstekstene bruker. En saktekst vil for eksempel også ofte bruke metaforer og andre språklige bilder. Dermed er det heller ikke i saktekster noe 1:1-forhold mellom språk og virkelighet.

Det er vikig å merke seg at også fiksjonstekster forsøker å si noe om virkeligheten, bare at de gjør det på en mer indirekte måte.

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive saktekster: Hvilken jobb er det denne teksten skal gjøre? Hvilken funksjon har den? Hva er formålet med den?

Grunnspørsmålet når du skal analysere, eller selv skrive fiksjonstekster: På hvilken måte kan denne teksten si oss noe om oss selv? På hvilken måte kan denne teksten virke erkjennelsesutvidende? På hvilken måte kan denne teksten være en trampoline, noe vi kan bruke som springbrett og ta av fra, for å komme oss høyere opp og lenger frem i livene våre?

En Kjetil D-produksjon. Mai 2014

Først noen forsøk på definisjoner:

Fra læreboka ”Nettopp norsk”:

Læra om korleis vi formidlar rein bodskap mest mogleg overtydande. (Smal def.)
God retorikk er rett og slett det samme som vellykka kommunikasjon. (Bred definisjon.)

Fra læreboka ”I språket”:

Læren om å tale godt, virkningsfullt og passende.

Aristoteles:

”Evnen til i enhver sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale.”

Fra forelesningen ”Retorikk i tale og skrift” av Norunn Askeland ved Høgskolen i Vestfold:

Retorikk er en erkjennelsesteori. Mennesket har både tanke og følelse, og disse kan ikke så lett skilles.
Kunsten å overtale, overbevise.
En tverrfaglig teori om å skape, analysere og vurdere tekster.
En praktisk kunst, basert på studier av hva gode talere gjør.
En filosofi om mennesket som språklig vesen.

De fem arbeidsfasene (Nyttig når du selv bygger opp tekster)

Å finne. Hvordan lære seg å stille de gode spørsmålene.
Å ordne, disponere. Hvordan finne en tjenlig struktur?
Å forme. Dette er mye lettere å få til om man har gjort en god nok jobb i de to første fasene.
Å huske. Dette er mye lettere å få til dersom man har gjort en god nok jobb i de tre første fasene.
Å framføre.

Appellformene (Nyttig når du skal tolke andres tekster)

Etos. Talerens troverdighet. Ytre og indre.
Logos. Selve saksinnholdet. Det saklige. Det logiske.
Patos. Appell til mottagerens sanser og følelser.

Gjennom etos – behage
Gjennom logos – belære
Gjennom logos – bevege

Etos – til hjertet (troverdig og tillitsforhold)
Logos – til hodet (logikk og sak)
Patos – til magen (vi snakker om mageFØLELSE, ikke sant?)

Alle tre må være tilstede om kommunikasjonen skal fungere, men i ulik grad, avhengig av situasjon og sjanger.

Mer om etos

Etos skapes:
Gjennom innledningen og førsteinntrykket
Ved å etablere kontakt med publikum
Ved å ta utgangspunkt i situasjonen: Hvem snakker jeg til, hva er deres situasjon, hva vil jeg oppnå?
Ved å holde det man lover
Ved å følge normer
Gjennom måten teksten er skrevet på. Hvor god sammenhengen er. Hvor spennende og innbydende teksten virker.
Ytre etos oppnås gjennom tittel, rang og posisjon.

Mer om patos

Her gjelder det å finne virkemidler som appellerer til følelsene våre.
Når følelsene er aktivert, lar vi oss lettere bevege, og påvirke.
Språklig vellyd.
Treffende metaforer og bilder.
Farger, lys og musikk.
Tekstens komposisjon
Oppbygging av spenning
Toleransen for hvor sterkt du kan bruke patosstrategien varierer fra fagkultur til fagkultur.

Mer om logos

Hovedsaken her er å avgjøre om argumentene som er brukt er sanne. Kan det sjekkes. Med andre ord: Er argumentene verifiserbare?

Du bør også se etter om argumentene er relevante. Har de noe med saken å gjøre?
Viktig og riktig, det er de to hovedstikkordene her.

Et par bonusbegreper

Kairos: Å si noe til riktig tid
Aptum: Å si noe på en passende måte.

Konkrete måter å bruke begrepene på:

«Taleren bruker ulike virkemidler for å skape patos…
«Talen er patosfylt fordi…»
«Talerens patosappell oppstår/styrkes som et resultat av…»
«Taleren skaper appellformen patos ved å…»

«Taleren har høy/lav etos fordi…»
«Talerens etos oppstår/styrkes/svekkes som et resultat av..»
«Taleren bruker innledningen på en god måte til å bygge opp sin etosappell. Dette gjør han ved å…»

«Teksten har mye logosargumentasjon. Vi ser dette ikke minst ved at…»
«Når taleren har satset så sterkt på appellformen logos, kan det være fordi at…»

«Taleren har åpenbart vurdert kairos nøye ettersom talen er så vellykket».
«Jeg har vurdert tekstens kairos og kommet frem til at…»
«Fordi standup-artisten har feilvurdert kairos…»
«Teksten oppfyller kravet til aptum ved at…»
«Det er ulike måter å møte kravet til aptum på, for eksempel…»
«Fordi… kan vi si at teksten bryter med forventningene til aptum.»

Til sist:

Her er et finfint intervju med professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen. Det er instruktivt, lettfattelig og levende om retorikk.