– Essayets særmerker

ESSAYETS SÆRMERKE OG TOPOI

•  Ludwig Rohner: Heller løst komponert betraktende prosastykke. Kretser om ett objekt. Kritisk. Syntetisk. Assosierende. Meningsskapende. Virtuost underholdende. Åndelig samtale. Sammenstillende tenkning.

Omvei og avstikkere. «spasertur»

•  Montaigne. Spaserturen: Avslappende og fri tankerørsle.
•  Den intellektuelle tankereisa.
•  Hamburger: Essayet er forelda, som lystturen er det. Særdraga ved essayet tillater ikke at det blir endra til den moderne handelsreisa.
•  Omveier. Sideveier. Slumpetreff. Prøvende. Dristige vendinger vekk fra hovedruta, dristige vendinger tilbake. Må ha teft for hva som er de rette avstikkerne.
•  Assosiasjonen som formelement.
•  Den skeptiske holdninga.
•  Essayet har preg av å være overraskende, liketilt, beint framt.
•  Essayet er underveis. Kan ikke avsluttes.

 

Samtalekarakteren

•  Essayets vesen ut fra den franske samfunnsstrukturen på 1700-tallet. En stivna samtale fra salongene.
•  Brudda i den logiske tankeutviklinga i essayet, hvordan skal den forklares? Hvem er med i samtalen? Én personlighet står bak teksten.
•  Begrepet «dialogisk» har vært med helt fra en første tida.
•  Bare dialogformen er virkelig moderne. Bare den gir så god mulighet til å gjøre de talende personene ansvarlige fr mangelen på kunnskap og unngå all utrivelig logikk ved hjelp av et pent sprang i dialogen. Jo mer umulig spranget er, jo mer verdifull er essayisten.
•  Hvem fører essayisten egentlig en samtale med? Reflekterende monolog med dramatiske trekk. (Bense)

Prosessualitet

•  Essayisten ser det sånn at erkjenningssituasjonen aldri er sånn at det er mulig å komme fram til entydige mål. Framgangsmåten blir derfor å kretse om det sannsynlig sanne med gjetninger, anelser, og vurderinger.
•  Sannhet er prosessuelt.
•  Essayistisk holdning: Spontan, fri, smidig

Åpen form

•  Livsrøyndomen kan ikke plasseres fullt og helt i et system. Kommer fragmentarisk og aspektaktig til syne i essayet.
•  Essayet oppfatter verden som fragmentarisk, det er dette som er det store ved essayet.
•  Spørsmål virvles opp, utdypes, går over i det viktigste av alle spørsmål, alt blir åpent igjen. Lukacs.
•  Det intense forholdet essayet har til livet, den kompleksiteten dette fører til, gjør det umulig for essayet å føre tankene til endes.
•  Essayet provoserer fram en produktiv reaksjon: Leseren tenker videre.
•  Dermed får det åpne ved essayet en erkjenningsfunksjon som vi ikke uten videre finner igjen i fragmentet.
•  Linjebundne, dogmatiske essays er umulige. Derfor er essayet fraværende i visse land.
•  Essayforma er åpen for all stimulans og utfordring fra en ikke-konform, kritisk tenkning som går på tvers av tidsånda.

Dialektisk syn på virkeligheten

•  Viser fram den åpne tankegangen. Tvisynet. Entydige kategoriseringer viker unna. Essayisten tvinges til å vurdere flere utveier. Allsidig, åpen holdning. Mot til paradoksale utsagn.
•  Tvisynet blir et middel for essayisten til å utforske sannsynlig sannhet, eller sannhet som er viktig for essayisten.

Det tilnærmende og subjektive

•  Verden endrer seg. Fører til en spesifikk form for leting etter erkjenning. «Tilnærming».
•  Konsekvent utnyttelse av perspektivbruken. Esayisten skifter hele tiden perspektiv.
•  Også mulighet til å være svært subjektiv og bare trekke inn ett aspekt.
•  Perspektivbruken skal provosere og kalle fram noe som kan bli et nødvendig bidrag til klargjøring.

Variasjon og eksperiment

•  Bense: essayisten som utrøttelig skaper av sammenstillinger. Dette er også en tilnærmende framgangsmåte.
•  Det eksperimentelle stadig nevnt som særmerke ved essayet. (?)

Systemfritt

 

•  Avhandlinga som det ytterste motbildet til essayet. Kant.
•  Essayet er systemfiendtlig for så vidt som det ikke jamner ut motsetninger, men tvert om prøver å gjøre de synlige og givende for tanken.
•  Dessuten tror ikke essayet at fullstendig og endelig sannhet er mulig. Alltid åpent for andre tanker, tanker som fører videre.
•  Essayet ikke bare systemfjernt, men usystematisk. I stort monn er det dette som gjør essayet så levende og assosiasjonsrikt.
•  Mangelen på systematisk oppbygning tvinger leseren til å prøve å komme fram til sammenhengene selv.
•  Det usystematiske virker som didaktisk stimulans.
•  Mosaikken som prinsipp. Essayet som glitrende enkeltbiter.

Det modne og skeptiske

•  Modenhet betyr ikke en overlegen posisjon, hevet over alt annet, tvert imot. En avslappa innsikt i dybden og mangfoldet ved fenomena. Innsikt i vanskelighetene med å gripe den komplekse virkeligheten. Innsikt i spørsmåla om endelig og sikker erkjennelse.
•  Ikke mulig å skille det modne og skeptiske ved essayet fra hverandre.
•  Bare skeptikeren er egentlig ærlig.
•  Fører til at essayisten på skeptisk og produktivt vis utprøver hva som er mulig. Klargjør posisjoner. Setter forsøksvis en opp mot en annen.

Frihet og lek

•  I sin reneste form er essayet et uttrykk for full åndelig frihet. Derfor vil det også vekke lyst til frihet hos leseren.
•  Indre frihet speiler seg i formen. Essayisten er i sin fulle rett til selv å bestemme hvor han vil begynne og slutte. Det er her han kommer nærmest kunstneren, og det er her essayet og leken tydelig ligner hverandre.
•  Denne lekenheten gjør essayet til en form som er mer underordna lovene for kunsten enn for vitenskapen

Kritikk

•  Noko som alt ligg føre, blir gjort tilgjengeleg, prøvd og ordna på nytt
•  Denne kritiske funksjonen blir særlig realisert i essayet. Den kritiske form par excellence.
•  Mange essayister er kritikere. Ikke alle kritikere er essayister.
•  Hamburger: Det kritiske essay framhever objektet for mye, slik at de ikke er essay, men små avhandlinger.
•  I den grad essayets kritikk ikke bæres fram som nytingsmiddel, men en utfordring til ettertanke, er det upopulært. En sjanger for de få. Skiller klinten fra hveten.

Forming av det forma

•  Noen tema er mer vanlig enn andre. I prinsippet likevel åpent for alle typer stoff. Tannverk så vel som Michelangelos liv.
•  Essayet krever et visst kulturelt utsyn.
•  Essayisten føler seg alltid som en arving. Samtidig en tenker av fremmede tanker.
•  Forvandler kunnskap til innsikt.
•  Gjør noe som var glømt synlig mot framtidshorisonten.
•  Verdsetter det viktige mot det uviktige
•  Ordner og gjør tilgjengelig det som var forma og det som fantes før.
•  Livsnødvendig for en frihetskultur.

 

 

 

Reklame