Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Dagbladet og VG’ Category

Siv Jensen har det travelt med å kaste forsvarsløse mennesker ut av deres siste-skanse. Huv vil hive etioperne ut av kirkeasylet. Da blir det god plass til henne selv der inne i domkirken. Hun burde virkelig prøve.

Jeg foreslår at hun tar med seg sin kumpan, Herr Sandberg (et annet innlegg på bloggen), som også ville finne det lærerikt å sitte i kirkeasyl noen uker. Tiden går litt fortere når man er flere. Det å være i kirkeasyl er nemlig ikke så lukrativt i utgangspunktet. Det er en desperat handling som etioperne har valgt fordi de ikke ser noen annen løsning. De har ikke gått i kirkeasyl forå være vrange eller slemme, eller fordi etiopere er så umulige av natur.

Livet, og delvis norske myndigheter, har drevet dem inn i et umulig hjørne.

Når lover og regler ikke passer Siv Jensen, vil hun enkelt og greit hurtigforandre dem. Hun ber Regjeringen gjøre dette. Det er nemlig slik at Justisdepartementet har instruert politiet om ikke å gå inn i kirkerommet for å hente ut flyktninger. Siden hun ikke liker det som her er vedtatt, vil hun bare lage en ny regel. Samtidig kritiserer hun andre for ikke å være lovlydige. Vel, det er ikke alle som er i posisjon til å hurtigforandre byråkratiske føringer. De må velge andre virkemidler.

Nå er det ikke akkurat lovstridig å gå i kirkeasyl, selv om Jensen ikke liker det. Jensen er vel ikke så barnslig at hun tror at alt hun ikke liker er ulovlig?

Jensen prøver å få det til å se ut som Norge flommer over av papirløse flyktninger. Derfor løfter hun fram det mest teoretisk baserte og høyeste tallet hun kan finne. Hun vil ha det til at det er 30 000 papirløse flyktninger i landet vårt, og dermed er situasjonen ute av kontroll. Når ble Jensen så glad i teori? Hvorfor ikke forholde seg til et mer praktisk og edruelig tall?

Politiets Utlendigsenhet mener det er et sted mellom 6000 og 8000 papirløse innvandrere i dette landet. Kjenner ikke Jensen til dette tallet, eller velger hun bare glatt å overse det, slik at skremselspropagandaen hennes kan framstå sterkere? Ikke så rettskaffen metode det heller, vil jeg mene. Siv Jensen som er så veldig opptatt av lov, orden, regler og den slags må selv gå foran med et godt eksempel. Nå er hun i stedet i ferd med å bli ei slumse med tall, jamfør skattetall hun har oppgitt i utlandet.

Jensen har, slik jeg ser det, misforstått sin plassering på denne kloden kapitalt. Hun har ikke forstått at man er medmenneske først, og nordmann siden.

FRPs tilnærming til denne saken er overhodet ikke dialogisk og demokratisk. Den er hjerteløs, byråkratisk, ovenfra-og-ned.

Reklamer

Read Full Post »

Lurer på hvor ofte Sandberg går i kirken? I dag har han iallfall tatt seg en tur, vel vitende om at pressedekning ikke ville utebli.

Hva brukte han så anledningen til? Jo, han valgte en stil og en appellform som er temmelig avleggs. Svovelprekner var heldigvis vanligere for et par hundre år siden enn de er i dag. Sandberg synes ikke å være helt up to date. Sandberg synes ikke å forstå hva slags samfunn vi lever i. Eller hvem han snakket til, og hvilken livssituasjon de er i.

Han valgte å gå inn i kirken for å snakke asylsøkerne til rette. «Slik gjør vi det ikke i Norge».

Hvordan kan Sandberg vite så godt hva som er det rette i en slik desperat situasjon? Hvordan kan vite at han ikke selv ville ha reagert på samme måte dersom livet hadde drevet ham inn i et hjørne med lite manøvreringsplass? Tror han at noe som helst blir bedre av at en høy herre stiger inn i kirkerommet og forkynner: «Slik gjør man bare ikke.»?

Dessuten finner jeg det underlig at han mener at sivil ulydighet ikke skal kunne ha noen plass i et demokrati. Skal det ikke være lov å demonstrere heller? Argumentet hans holder ikke vann. Er det bare når det ikke er etnisk norske nordmenn som går til aksjon at det skal påtales?

Det ligger ikke noe ønske om å hjelpe bak Sandbergs gjestepreken. En mann som tidligere har foreslått elektronisk ID-merke på alle asylsøkere og som er bøtelagt for å ha slått og skallet ned en asylsøker, har null integritet i slike saker. Det er lett å mistenke at kirkebesøket hans handler mest om å rakke ned på andre for å fremheve seg selv. Slikt hører ikke hjemme i en kirke.

Istedenfor å opphøye seg selv til dommer, kunne Sandberg gått frem på mer konstruktive måter. Se bare hvordan barneombudet har gjort det:

«Jeg har vært inne i kirken og samlet informasjon. Jeg har snakket med asylsøkerne om hvordan det er å være papirløse foreldre i Norge, og hvordan dette påvirker barnas situasjon«, sier Hjermann.

Nei, Sandberg vet ikke nok om hva det vil si å være drevet inn i desperasjon til å gi gode råd i denne saken. Selv om han er litt av en desperados.

Mens han i 2006 var leder av Stortingets transportkomité, ble han dømt til 21 dagers betinget fengsel, inndragelse av førerkort i 8 måneder og et forelegg på 9000 kroner for å ha kjørt i 100 km/t i en 60-sone.

Han har også stått på Stortingets talerstol i beruset tilstand.

Slikt gjør man bare ikke i Norge.

Read Full Post »

Å sende Marie Amalie ut av landet vårt på denne måten, er en uhyrlighet. Kan noen fortelle meg hva det har med menneskelighet å gjøre?

Ideen om at hun på død og liv må kastes ut, er i seg selv vill. Måten det skjedde på er i minst like vill. 5 politifolk mot en liten jente? 5 politifolk som har lagt seg i bakhold i mørket som en annen mafiabande!

Hvorfor gjøre det slik? Som Hylland Eriksen påpeker: Dette er jo ikke Nord-Korea eller Iran. Dette skal jo liksom være en rettsstat. Dette skal jo liksom være Norge.

Kommunikasjonsansvarlig ved Antirasistisk senter, Berglund Steen, sier det slik: Å arrestere Maria Amelie utenfor Nansenskolen blant Nansen-studenter i Nansen-året – det er å markere slutten på Nansen-året. De «staute» politifolkene som kastet Marie Amalie ut, når ikke Nansen til knærne. Hva er det de tenker med? Salig Holberg ville temmelig sikkert sendt dem til landet hvor man tenker med baken.

For også disse tjenestemennene, som bare adlyder ordre, har personlig ansvar. Det er kjernen i denne saken. Noen har personlig ansvar for at mennesker sendes ut fra landet vårt til lidelse og usikkerhet. Det er ikke institusjoner som sender disse stakkarne ut. Det er enkeltmennesker. De må ansvarliggjøres.

Hadde disse politifolkene hatt vågemot og integritet, kunne de sagt: Nei, denne jobben vil jeg ikke gjøre. Min samvittighet stopper meg.

Andre personer bærer også personlig ansvar. Jeg mener at denne lista inneholder noen av dem som nå bør pepres med epost fra mannen i gata, og nærgående spørsmål fra pressen:

* Justisminister Knut Storberget

* Inkluderingsminister Audun Lysbakken

* Leder av Utlendingsnemda Terje Sjeggestad

* Leder av Politiets Utlendingsenhet Ingrid Wirum

Alle disse forvirra menneskene, mener jeg, burde vært sendt på et langt og intensivt utenlandsopphold. Jeg foreslår Uganda eller Eritrea sånn til å begynne med. Der kan de leve et års tid i en flyktningeleir. Siden kan de komme tilbake til Norge og fortsette arbeidet sitt. Jeg tror forandringer vil inntreffe.

La ikke de ansvarlige få hvile i synden. La ikke fremstående norske beslutningstagere få plage medmennesker i fred.

Det går en rekke enkeltpersoner rundt i Norge i dag og bærer ansvar for at Marie Amalie får en umenneskelig behandling. Generalsekretær i Amnesty International Norge, Egenæs, kaller det skammelig det som har blitt gjort. Disse enkeltpersonene som står bak den skammelige handlingen har påført seg selv store skam-flekker. De vil gjøre hva de kan for å skjule dem. Ikke la dem få gjøre det.

Ta ansvar. Reager. Gjør noe. Akkurat du kan gjøre noe.

Read Full Post »

Uansett hva folk gjør av galskap og djevelskap i beruset tilstand: Fylla har aldri skylda.

Folk blir ikke bøllete fordi de har drukket. De drikker for å kunne være bøllete. Folk blir ikke fnisete av å drikke. De drikker for å kunne fnise. Hvilket er noe ganske annet.

 Det å drikke seg full, eller det å drikke på en måte som gjør at man later som man er full, eller tror man er full, det gir i vår kultur en blankofullmakt til å gjøre som man vil.

Ved å påføre seg selv en betuset tilstand, innvilger man seg selv i samme slengen en universalunnskyldning for å gjøre nær sagt hva som helst, eller unnlate å gjøre ting man ikke liker.

Rusen er godkjent i vår kultur som et “nå-er-det-ikke-så-farlig-hva-jeg-gjør-opplegg”. Denne følelsen er meget behagelig selvsagt, den er ettertraktelsesverdig. Det er derfor det er så vanlig å drikke for å kunne gjøre ting man ellers ikke tør å gjøre. Man får nemlig mye lettere tilgivelse. Hvilket er ganske sprøtt, fryktelig feil og forferdelig feigt.

Av samme grunn er det man ser de mange hevede glass på de mange ferie-, familie-, fest- og facebookbilder. Folk er påpasselige med å vise fram at de har alkohol i glasset for da sier de smtidig, indirekte: «Se på meg, da! Jeg har alkohol i glasset! Jeg har lov til å gjøre akkurat det jeg vil!»

Dette er et stort, kollektivt selvbedrag. Ganske enkelt å gjennomskue, egentlig, for den som vil se det.

 Å ruse seg på alkohol er en uting. Her snakker jeg ikke bare om livsfarlig fyllekjøring, men også den utstrakte rusbruken som foregår i ”festlig” lag, på konferanser og i gråsoner mellom fritid/arbeid, i juleselskap og så videre.

Alltid er rus en unnvikelsesmanøver, en feig unntakstilstand der man påberoper seg selv nettopp å ikke være seg selv, slik at man kan gjøre så å si hva man vil uten å måtte stå skikkelig til ansvar for det.

Les mer om rusens motiver, skader, behandling, forebygging, historikk og bruk i Hans Olav Fekjærs bok “RUS”.

Read Full Post »

– Gitt bort 10% til IOP, en liten frivillig organisasjon som hjelper foreldreløse barn og unge i Tanzania med utdannelse, et sted å bo, rent vann, helse og annen livsviktig hjelp.

– Kjøpt meg fri fra jobben et års tid for å skrive en faglitterær bok. Om livet.

– Reist. Til Tanzania. Namibia. Island. Egypt. Roma. Og Alta.

– Betalt ned huslån.

– Kjøpt en ny bil, sånn at den gamle skrabben kan få hvile på skraphaugen, mens jeg og familien kan begynne å føle oss trygge og komfortable på veien igjen.

– Innredet mitt personlige bibliotek med spesialbygde bokhyller, valnøttparkett, godt lys og en helt spesiell lesestol.

– Kjøpt et gedigent akvarium og fått hjelp til å innrede det på best mulig måte.

– Latt det dryppe på venner og familie.

– Opprettet et fond.

Hva dagens storvinnende 70-åring har tenkt å gjøre med hele pengebingen sin, vet ikke jeg. Hun satt og strikket da hun fikk beskjeden og slet visst litt med å holde masken.

Read Full Post »

Er det ikke en smule ironisk at Hegnar går rundt og bærer på fornavnet Trygve? Jeg mener, – så utrygg han er med på å gjøre hverdagen for mange mennesker.

Utrygge Trygve går for å være særdeles hevngjerrig. Ja, det er sannelig et fint ettermæle han er i ferd med å bygge seg opp. Uansett hvor mye kapital han klarer å skrape sammen, – han kan ingenting ta med seg når han drar. Da tar vi bare med oss vårt ettermæle. Tenk å bli husket som en særdeles hevngjerrig fyr. En som ikke skyr noen midler for å selge noen blekker ekstra.

Les mer her om hvordan han har bedrevet sin mobbekampanje mot advokat Mona Høiness, og hvordan han har blitt felt i PFU.

Read Full Post »

Kommentar snappet opp på Facebook: «Forundrer meg over hårsårheten de pietistiske kristne viser i møte med Gelius’ bok

Som om man må være hårsår og pietistisk for å reagere på dette makkverket. For et makkverk er det og et makkverk blir det.

I den påfølgende facebookdebatten ble også ytringsfriheten bragt på bane. » Jeg liker at han skriver, alle har rett til å ytre seg.»

Og jada, vi har ytringsfrihet i dette landet, så vær så god for den del, pøs på, men det er aldeles ikke det denne saken dreier seg om. Det er få eller ingen som har ment at det ikke skal være lov å skrive om bibel og sex, religion og sex, mennesker med kjødets lyst og sex. Det blir da også gjort over en lav sko.

Det mange har tillat seg å reagere på er at boka fra perm til perm holder et skremmende lavt nivå. Professor i teologi, Jone Salomonsen, skriver i en kronikk i Dagbladet at den står til stryk, for å si det sånn.Sexboka føyer seg inn i rekken av bøker som ser ut til å ha kommet ut først og fremst i ett øyemed: Å sope inn penger, sånn i passe tid før jul. Man trenger verken være pietsist, hårsår eller motstander av ytringsfriheten for å mene at dette er en udelikat beveggrunn for å utgi en trykksak. Det er lov, bevares! Men er det nødvendig, – og ønskelig?

Dagbladet kan beskyldes for mye men neppe for å være pietistiske og mot ytringsfrihet. I artikkel etter artikkel har de sablet ned Gelius’ pisspreikbok. Bokanmelderen deres spør med ettertrykk: Kan man oppfinne Bibelen på ny? Kan man vifte bort årtuseners fortolkning?

Å reagere på denne boken gjør man ikke fordi man er hårsår pietist, men fordi man er et opplyst oppegående menneske.

At APs Stokkan Grande er full av harme og kaller biskopen «Mullah Kvarme», sier definitivt mest om Stokkan Grande selv. Han mener at Gelius’ bok er et kjærlighetsskrift. Så skjevt går det altså an å se.

Gelius har gjentatte ganger dolket sin arbeidsgiver i ryggen. Når han nå også har tolket den norske kirkes grunnlagsdokument, Bibelen, på den aller villeste, mediekåteste og kapitalistiske måte, får det være måte på. Ikke rart at arbeidsgiveren hans vurderer å gi mannen sparken. Det rare er at de ikke har gjort det for lenge siden.

Saken er jo at Gelius aldels ikke tolker Bibelen i boka si. Det er overholdet ikke hold for å si det han sier. Mye av det han påstår er tatt ut av løse lufta.. Når kong Xerxes’ harem blir nevnt, forkynner Gelius at der kan det ha foregått lesbiske orgier – selv om det overhodet ikke finnes spor av noe sånt i teksten. Bare for å ta ett eksempel. Dette er ikke å tolke teksten. Dette er å bruke teksten. Det er to vidt forskjellige ting.

Teoretikeren Umberto Eco har skrevet mye om denne forskjellen. Her siterer jeg litt fra  Anne Mangens artikkel i Nordlitt.

Selv om et åpent verk byr på mange tolkningsmuligheter, betyr ikke det for Eco at antallet mulige tolkninger er uendelig; det finnes mange ulike måter å lese og tolke Joyces Finnegans Wake, men ikke uendelig mange: Poenget er at det finnes langt flere muligheter i de åpne verk enn i de lukkede; men det er altså grenser for fortolkningsfrihet og, kan det synes som, også for bruk: «You cannot use the text as you want, but only as the text wants you to use it.

Grensene for fortolkning settes av forfatteren, i form av hva Eco kaller en modell-leser. Denne er en størrelse som skrives inn i teksten, og som teksten både skaper for sin leser og også forutsetter samarbeid med, og i de såkalte lukkede tekstene er modell-leseren klarere styrt enn i de åpne tekstene. Det er rom for en mer mangefasettert og nærmest fler-dimensjonal modell-leser i Joyces tekster enn i en Morgan Kane-roman, og det skal også på en måte mer til å bevege seg utenfor fortolkningsgrensene i en ekstremt åpen tekst enn hva er tilfellet i en lukket tekst. Men mulighetene for bruk, og altså feil-lesning/-tolkning, er tilstede i begge.

Gelius har så definitivt feillest Bibelen og brukt den etter sitt eget forgodtbefinnende. Radbrekningene hans går så langt at han ender opp med å idyllisere overgrep. Avisen Vårt Land skriver mer om dette.

Er Gelius så forblindet av sin solstråle at han ikke vet hva han gjør? Eller er han en sjarlatan i presteforkledning som vet så altfor godt hva han gjør, hvordan media fungerer, og hvordan han skal prakke julepakker av luguber sort på folk, gjennom å pirre den sensasjonshungrige nysgjerrigheten mange går rundt og bærer på?

Jeg tror han vet hva han gjør. Jeg tror også han på forhånd visste at han kan utnytte den offer-rollen han nå lett kan tre inn i. «Å, kirken er så intolerant! Å, kirken er så seksualfiendtlig. Å, det er ikke rom for annerledestenkende.» Alt dette er veldig lettvinte påstander som ikke viser seg å holde stikk ved nærmere ettersyn. Kanskje var det i større grad sant for tretti år siden, men de mange som målbærer den type kritikk i dag, er flere tiår for seint ute.

Gelius har i lang tid opptrådt illojalt overfor sin arbeidsgiver. Så å si alle andre steder er dette en legitim oppsigelsesgrunn. Kirken har aldeles ikke vært intolerant. Tvert imot. Den har vært meget tolerant meget lenge. Gelius har nytt godt av denne sterke toleransen, og han har utnyttet den til å drive med sine mange krumspring. La han for all del gjøre krumspring, men da innenfor andre rammer.

Å mene at kritikere av Gelius’ bok må være hårsåre pietister, er en forenkling i kraftig potens.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »