Liv Gade jobber for Norli. Norli er en tung aktør i norsk business. Det lukter penger og kapital lang vei av Norli. Det er kommerst så det holder. Norsk forlags-, bokhandel- og bokbransje nipper alle til det som med rene ord for pengene kan kalles kartell. Liv Gade jobber for Norli.
Liv Gade er altså ikke noen uhildet bokinspirator.
Det er i grunn rart, synes jeg, at hun får lov til å skrive «bokanmeldelser» for Sandefjords Blad. Det gjelder å ikke blande kortene for mye. Bokanmeldelse og reklameannonse er to vesensforskjellige sjange. Både Gade og Bladet burde vite såpass.
Så er det disse foredragene hennes. De skal visst være så sprudlende og energiske. For meg står all denne sprudlingen og energien i veien for bøkene. Det er bøkene og forfatterne som bør stå i sentrum, ikke den som presenterer. Når det blir så mye energi, og så mye sprudlings, så risikerer man at det blir litt utenpåklistret, enerverende og slitsomt. Det finnes mer stillfarne måter å fremheve bokens ånd, det uutsigelige, på, som nok kan være vel så talende og overbevisende.
Jeg undrer meg også over at en bokinspirator i altoverveiende grad anbefaler skjønnlitterære bøker. Er det hun, eller er det Norli, eller er det norsk bokbransje generelt, som ikke har fått øynene opp for at også fagbøker og sakprosabøker kan være litteratur? Kun unntaksvis dukker de faglitterære bøkene opp blant anbefalingene hennes. Det er et alvorlig kategorimistak å sette likhetstegn mellom skjønnlitteratur og litteratur.
For det finnes dårlig og god skjønnlitteratur. Akkurat som det finnes god og dårlig faglitteratur. La oss reservere litteratursekken for de gode bøkene.
Gade ender, slik jeg ser det, altfor ofte opp med panegyriske lovsanger til mellomgode, skjønnlitterære bøker samtidig som hun i altfor stor grad overser de mange gode sakprosautgivelsene.
For meg finnes det mange personer og instanser som langt sterkere virker bokinspirerende enn Gade. Lærere. Bibliotekarer. Bokanmeldere. Foreningen !Les.
Gade er kanskje Norges eneste bokinspirator i navnet, men ikke i gavnet. Det er jo ikke noen beskyttet tittel, akkurat. Dermed blir det kun et reklametriks i beste fall. Dømmer man det hardere er det vel også mulig å tenke på det som en tilraning.
Jeg har et forslag til endring i tittel. Ikke lenger «bokinspirator», men «Mellomromanens høye beskytter».
Bokinspirator eller bokanmeldere, det virker som om de kanskje fokuserer mest på bøker som forlagene satser tungt på, og ikke nødvendigvis de beste litterære verkene som utgis. De må man ofte finne selv…
Hei.
Du sier at for deg «finnes det mange personer og instanser som langt sterkere virker bokinspirerende enn Gade. Gade er kanskje Norges eneste bokinspirator i navnet, men ikke i gavnet.»
Kan du si litt mer om hvem du tenker på? Det hadde vært interessant å få litt bedre oversikt over dette feltet.
På forhånd takk.
Mvh
E
Takk for godt og viktig spørsmål. Det er MANGE instanser og personer som jobber med, eller interesserer seg for, å inspirere andre til å lese. Jeg må nok komme tilbake til spørsmålet, og stadig oppgradere lista, men la meg begynne med:
1. Foreningen !Les
2. Lesesenteret i Stavanger
3. Bokdama
4. Enhver god bibliotekar.
5. Mange dyktige lærere.
Jeg synes det er litt frekt å tilrane seg en selvoppnevnt tittel som den eneste bokinspirator i Norge når det beviselig jobbes på bred front med mange former for leseinspirering.
Hei.
Takk for et raskt og nyttig svar. Veldig interessant å høre mer om dette. Det er et felt med velbevarte hemmeligheter — i hvert fall ser det slik ut for utenforstående. 🙂
Om jeg kan stille et litt annet spørsmål, fra en annen side. Hva med inspiratorer for forfattere? Det er kanskje utenfor skopet av det du snakker om, men jeg ble litt nysgjerrig.
I mange land har de jo litterære agenter og managere som hjelper håpefulle opp og frem, men i Norge virker det veldig «institusjonalisert» og med en flat struktur (som sikkert har både fordeler og ulemper). Folk sitter med en forfatter i magen, skriver og sender inn manus direkte til forlagene i håp om å bli antatt. Blir de refusert, er det tilbake til skrivebordet. Alene. Finnes det plattformer eller kreative nettverk for å utvikle boktalent?
Spent på å høre dine tanker om dette.
På forhånd takk.
Og fortsatt god pinse. 🙂
Mvh
E
Det første eksempelet jeg kommer på er fra Sverige. Der har Litteraturmagazinet startet en skriveskole på nett. Den er interaktiv på mer enn én måte. Noe av ideen er at skriveglade skal kunne hjelpe hverandre på ulike måte. Det hele blir en blanding av glade amatører og profesjonell hjelp. Et viktig aspekt ved denne skriveskolen blir altså at skriving i større grad enn mange er vant til å tenke, er en sosial aktivitet også.
http://kreativtskrivande.blogspot.no/2013/04/litteraturmagazinets-skrivskola.html
Det finnes sikkert gode eksempler i Norge også. Etter hvert som jeg kommer på saker og ting, oppdaterer jeg bloggen.
Takk for nok et interessant spørsmål.
En annen god idé kan jo være å lese i «Skriveboka» av Merete Morken Andersen. Mye nyttig kunnskap, og mange gode refleksjoner om HVORFOR og HVORDAN skrive. Kanskje ikke alle som skriver skal bli forfattere? For egen regning vil jeg jo legge til: Kanskje ikke alle forfattere burde gi ut bøker..?
Og nå må vel Kronprinsessen også kunne kalles Bokinspirator, etter sin togreise med boklesing fra Bodø – Stjørdal denne uka.
http://www.adressa.no/kultur/article9434279.ece
Bokdama kan vel ikke kalles en uhildet bokinspirator, hun arbeider med markedsføring i Cappelen Damm 🙂
[…] de som kommenterte innlegget, var en bokblogger som via et eget innlegg tilbød leserne en liste over pålitelige boktipsere. Hans tips var Foreningen !les, Lesesenteret i […]