Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april 2010

Overskriften er et forsøk på å si det som det er. Noe som ikke er lett. Men alltid verdt forsøket.

Stoltenberg er en versting blant verstinger. Politikerne har lange tradisjoner for å tildekke ubehagelige sannheter bak uklare og diffuse talemåter. De gjør det helt bevisst, og det er mer enn merkelig at de slipper så lett fra det, for de gjør det ikke engang på spesielt raffinerte måter.

Stoltenberg bruker det velkjente trikset med å holde seg til en fem-seks statements som han har øvd inn på forhånd. Uansett hva han blir spurt om, holder han seg til disse, han kan finne på å repetere dem til krampa tar alle rundt ham.

Stoltenberg pjatter. På intrikate, viktige, ja, avgjørende spørsmål for landet, lirer han av seg lettvintheter og selvfølgeligheter. Vi har en statsminister med svart belte i banaliteter!

Eksempel: Stoltenberg får et helt konkret spørsmål. Han blir spurt om politiet virkelig skal få 1100 flere stillinger, slik justisministeren har sagt. Stoltenberg vrir seg unna med følgende : «Jeg er enig i at det er veldig viktig å bekjempe kriminalitet.»

Ja, selvsagt. Enhver barnehageunge kunne sagt det samme.

Ved disse enkle, men bedritne, triksene, kan politikerne, for Stoltenberg er aldeles ikke alene, vri seg unna ansvaret dag etter dag, år etter år, periode etter periode. Det er en skam. For mens de sitter i kantina med rekesmørbrødene sine og twitrer og pjatter og hvisker og tisker, går verden rundt sin skjeve gang. Og den er virkelig skjev for mange av dem som politikerne ikke tør eller gidder eller vil eller har anstendighet eller mot nok til å hjelpe.

Politikernes åleglatte tunger hjelper bare dem selv. De åleglatte tunger gir nye perioder, flere rekesmørbrød, nye perioder. Mye makt, men lite ære.

Stoltenberg, og hans etterplaprere, er uten substans. De er tomme tønner. Personlig vil jeg gå så langt som til å kalle dem juksemakere. Og la meg i samme slengen legge til feiginger. For feigt er det å redde sitt eget skinn på bekostning av fattige, innvandrere, all verdens utsatte grupper, og all verdens planter, dyr og miljø som kunne trengt politikere med vett, vågemot og virkelig skarp og klar tale. Vi trenger politikere som har noe annet enn seg selv i sentrum, noen som våger å si fra, noen som våger å sette plassen sin på spill for saker de tror på. Nok språklig grums!

Alnæs skriver i en kommentar i Aftenposten at slik tale er en hån mot enhver redelig debatt. Den som har ører, hør! La ikke politikerne få gasse seg i egen språklig unnfallenhet lenger. Bli med på en protestaksjon mot politisk tåkeprat.

Stoltenberg har bygd et språklig kratt rundt seg. Det på høy tid å finne fram hagesaksa. Med en god hagesaks kan man klippe over det meste.

Read Full Post »

Det rare er at om denne vulkanaskespredningen aldri tok slutt, men bare vedvarte og vedvarte, uke etter uke, år etter år, generasjon etter generasjon, – slik at ingen fly noen gang mer kunne entre luftrommet – så ville det gå helt bra. Vi ville venne oss til det, og det ville ikke ta så lang tid heller. Sånn er det med mange ting. Tenk bare på mobiltelefonen. I dag har mange vansker med å forstå hvordan folk klarte seg før mobilen kom på banen. Men det gjorde folk altså. Med glans. Og det er ikke lenge siden heller.

Hvis vi tenker oss at det siste flyet i Europa har lettet, så vil det selvsagt få noen konsekvenser. Stoltenberg må ta båten hjem igjen over Atlanteren, for eksempel. Det vil ta litt lenger tid, men hei! Hvem tror at vi ikke vil klare oss noen ekstra dager uten ham? Ingen er uunnværlig. Mange bruker altfor mye tid på jobben, fordi de tror de er uunværlige. Uten dem vil alt gå i stå, kan det se ut som de mener. Men det vil jo ikke det. Ingen er uunnværlige. Ikke en Stoltenberg. Ikke en direktør i det private næringsliv. Ikke en dyktig lærer. Ikke en flink frisør. Og slettes ikke en Pave. Noen vil bli savnet mer enn andre, men ingen er uunnværlige. Tror man det har man tatt litt av. Tror man det er det på tide å lande.

Det var dette med å fly. Jeg tror verden vil endre seg til det bedre dersom det ikke lenger skulle være mulig å fly. Det er iallfall en besnærende tanke: Tenk om det ikke lenger i det hele tatt blir mulig å fly i Europa! Hva vil skje? Kan det hende at vi, paradoksalt nok, kommer nærmere hverandre?

Nordmenn har iallfall blitt haikegale, melder Nettavisen. Det tyder jo på et visst engasjement, oppfinnsomhet, vilje og samhold. Haikingen fortjener en renessanse. Det burde jo egentlig være sånn at enhver bilist var så snill at han stoppet for enhver fotgjenger og spurte om den gående trengte skyss.

I don’t know. I just ask.

Og imens velter avisene seg i aske.

Read Full Post »

Hvem var det som kom på uttrykket «paddeflat»? Og hvordan i all verden fikk vedkommende gjennomslag for det? For man skal virkelig lete lenge etter noe mindre flatt enn en padde, knudrete og knortete som den er. Ruglete i skinnet og vortete av bygning.

Skjønt når padden blir overkjørt av en anleggsmaskin, blir den jo, ja, nettopp, paddeflat. Men det er jo ikke noe spesielt for en padde å bli flat av denslags. Når en anleggsmaskin ruller over en katt, blir den garantert katteflat. En rev, reveflat, et pinnsvin, pinnsvinflatt, en hoggorm, hoggormflat.

For enkelte dyrearter er det et stort problem at vi mennesker kjører fortere enn vi tenker.

Derfor er det slett ikke så dumt som det kanskje kan se ut, at to mann er ansatt forå bære padder. Ellers ville det vel blitt en gedigen paddevelling i veien, og ikke vei i vellinga, verken for padder eller mennesker.

Det er ingen farbar vei å fortsette å anlegge så mye vei som det nå legges opp til. Trafikken må over i andre baner. Menneskene må snart forstå at de ikke lever i et vakuum, isolert fra andre arter her på denne kloden. Uten padder stopper Norge.

Read Full Post »

Hvorfor har VG en egen vektklubb, og ikke en egen hjerneklubb? Hvilke «muskler» er det egentlig mest sentralt å trene opp? Hvorfor dette voldsomme fokuset på kropp? Det ekskluderer hjernen. Det blir ikke plass nok til tilstrekkelig hjerneføde i VG.

Litt for mange av sakene har et flatt språk. Bare legg merke til hvor ofte de bruker ordet «slakte» for eksempel. De orker ikke å leite etter alternativer. De bruker alltid det som først faller dem inn. De tyr til de billige og lettvinte klisjeene.

Litt for mange av sakene har flate temaer. Som denne løse saken om mage. Dette er ikke surmaget kritikk.  Dette handler ikke bare om ett enkelttilfelle. For kjendisplapreri og sensasjonshysteri bobler fram og tyter ut overalt i avisen. Det er gjengangere av dimensjoner.

VG burde gå i seg selv. VG burde gå en lang, slitsom, men spenstig tur i seg selv. VG burde legge seg flate, som det heter. VG burde skylle ut. VG burde slutte å forpeste sine omgivelser med dårlig ånde. VG burde forfriske seg, og dermed sine lesere.

De utfordres herved til å starte en Hjerneklubb med gode styrkeprogrammer for tanken.

Read Full Post »

2010 er utropt til Leseår. Det er altså offisiell norsk politikk at det er Leseår  i år. Betimelig da å spørre hvordan det står til med lesing i Norge. Bokundersøkelsen 2010, som Bokhandlerforeningen står bak, gir noen svar:

** 93% leste en eller flere bøker i 2009

** Andelen av befolkningen som leser flere enn 10 bøker i året har stabilisert seg rundt 40%.

** En storleser defineres som en som leser mer enn 30 bøker i året. Hele 13 % av befolkningen gjør dette. Det er nå flere med lavtlønnsyrker og mindre utdannelse enn før i denne gruppen.

** I 2009 leste bokleseren gjennomsnittelig 18 bøker.

** 79% av befolkningen kjøpte en eller flere bøker i 2009. Gjennomsnittelig kjøpte vi 11 bøker.

** Blant dem som ikke leste bøker i det hele tatt  i 2009 oppgir 29% at det kan være aktuelt å lese e-bøker.

** Aftenposten skriver i en artikkel at lesing øker mest blant unge gutter.

Vel, det er iallfall ikke Bokklubben sin fortjeneste at lesing øker blant menn og gutter. Akkurat som bensinstasjoner selger mye annet enn bensin, selger Bokklubben mye annet enn bøker. Men har du sett hva de selger? Det er dameting og lutter dameting. Dette gjelder også i en bokklubb som Bokklubben Fakta. I siste medlemsblad finnes, utenom bøker, disse artiklene å få kjøpt:

– «Mellombrun lærveske Siena» og «mellombrun lærveske Milano». Begge veskene er avbildet på damearmer. Alle bilder knyttet til produktene, er av damer.

– «Skjerf brunt/rust» og «hvitt skjerf m/kanin». Menn er forskjellige det er klart, men de færreste kjøper skjerf med små pomponger av kaninskinn.

– «Nydelige skinnhansker. Dekorative spenner og stikninger gjør disse hanskene til noe ekstra.» Ja, – for damer. De finnes i størrelsene 7 – 8.

Slik var det i påskekatalogen også, slik er det på medlemssidene på nett, slik har det vært i lange tider. Det er pledd og skjerf, det er glassboller og salatslynger. Slyngler! Hvorfor denne mannsdiskrimineringen? Dette er ikke måten å få menn til å føle seg velkomne på. Dette er ikke hurtigsvarspremier som kaller på mannen. Her er ikke mange økser å få kjøpt.

Og sjekker du under «treningsutstyr» på nettsiden til bokklubbene.no, så ser du fort at også på denne arenaen, hvor det finnes mange menn, er alle prduktene Bokklubben kan tilby, ment for damer.

Er det en lite opplyst, akterutseilt og diskriminerende bokklubbkultur vi ser?

Read Full Post »

VG har – igjen – funnet grunn til å skrive om været. Og hvorfor er jeg ikke sjokkert, – det handler om utepils for n’te gang.

Journalisten er med på å gjenta en fortelling som fortelles igjen og igjen. Dermed utelukkes andre fortellinger. Dette handler om Foucalts maktdiskurser og begrepene inklusjon og eksklusjon. Som avholdsmann blir jeg provosert over at selv VÆRET skal kobles til akolholholdige drinker. Været er som det er, noen kommer til å ta seg en pils eller fem, andre gjør ikke det. Hvorfor ikke heller skrive om den første utekaffen eller utemunkholmen?

Hvorfor være så fantasiløs og enspora at det må handle om utePILS så å si hver gang det skal handle om våren? Det finnes faktisk andre livssafter som er vel så friske, vel så sprelske og vel så livgivende som denne overfokuserte pilsen.

Read Full Post »

« Newer Posts