Hvordan kan en norsklærer tro at hun kan skille mellom 3/4, 4/3, 3 +, 4 – og 4 på en stil? Hvordan kan hun ha så høye tanker om seg selv som tekstvurderer? For hun sitter vel ikke med noen fasit akkurat? Det kan være vanskelig nok å bedømme om stilen er verdt karakteren 3 eller karakteren 4, og så mener hun seg altså kompetent nok til å operere med alle disse gradene? Det er på grensen til å være arrogant.
Slike kvasikarakterer har også vært brukt som et redskap til å holde elevene nede. Lærere ser «tendenser». På begynnelsen av året fikk man kanskje 4 på en stil. Neste gang ble det 3/4. Altså en fallende tendens. Slik kan lærere hvis de vil, og det er det en hel del som vil, bruke kvasikarakterene til manipulering. Det er lett å se en fallende tendens hos elever man ikke liker så godt.
Det står ikke noe sted at lærere har lov til å gi slike kvasikarakterer. De har ingen hjemmel for å gjøre det. De har aldri hatt det. Det er bare en praksis som har utviklet seg. Det er bare lærerne som har tatt seg til rette. Hva skal man kalle slikt? Hva slags orden og oppførselskarakter kvalifiserer dette til?
Nå uttrykkes det eksplisitt fra Utdanningsdirektoratet at slike karakterer skal bli forbudt. Jeg tror vi vil høre et hjerteskjærende ramaskrik fra lærerstanden. Men hvorfor det egentlig? Er det elevenes ve og vel, eller sin egen bedagelighet, de tenker mest på? Her et eksempel på en klassisk lærerreaksjon: Utdanningsdirektoratet gjør dette bare fordi de er slemme og dumme. Vi lærere har som vanlig gjort alt riktig. Elevene er så glade for å få 3 – at det bare er tull å prøve noe nytt. La oss gjøre som vi alltid har gjort!
La oss håpe at vi ser en stigende tendens blant lærere. La oss håpe at karaktergivingen blir litt mindre urettferdig enn før. La oss håpe at lærerne blir litt mer profesjonelle vurderere, og ikke bare gjør slik som lærerne de selv hadde en gang i tiden gjorde. La oss gi lærerne en sjanse til før vi stryker dem i orden og oppførsel.
amen
Jeg er høyutdannet lærer med det som het tidligere grunnfag og mellomfag. Videre har jeg mye etter- og videreutdanning innenfor emnet vurdering.
Etter din mening er jeg altså ikke istand til å kunne sette en rettmessig karakter til en elev, eksempelvis 4 – , 4 + eller 5 -.
Men du, som sannsynligvis ikke har utdannelse innen emnet vurdering, er altså i stand til å vurdere at jeg ikke er skikket til å gi vurdering.
Faller ikke dette på sin egen urimelighet?
Mvh.
Per E. Weckhorst
– adjunkt m/tilleggsutdanning, samt flere tidligere grunnfag og årsenheter.
Det som faller på sin egen urimelighet er at du sånn helt uten videre antar at jeg ikke har vurderingskompetanse. Hva slags vurderingsevne er det du tar i bruk her?
Hva er forskjellen på etter- og videreutdanning, siden du har begge deler?
Det finnes flere veier til forståelse og kunnskap enn formell utdannelse. Det er gammel erkjennelse. Ja, i større og større grad tilegner den oppvoksende slekt seg læring utenfor det utdanningsinstitusjonelle løpet.
Du som har så mye spesialkompetanse på vurdering kan sikkert tipse meg om noen bøker som klart og tydelig uttrykker fordelene med karakterer som 4 -, 4 + og 4/5. Du kan sikkert også vise til forskriftene som gir slike karakterer et lovlig hjemsted.
Når det gjelder forkortelsen «mvh.», for «med vennlig hilsen», som ikke er noen formelt godkjent forkortelse, så anbefaler jeg deg å ta en titt på denne korte teksten:
Kjetil Dybvik, adjunkt m/tilleggsutdannelse, samt mye realkompetanse, og om et halvt år en mastergrad i skriving.
Jeg ser hva du mener, og jeg tror det finnes en forklaring. Sett at du har to elever, Hans og Ole, som begge har gjort en bra samfunnsfagprøve. Hans’ prøve betraktelig bedre enn Oles, men den rekker ikke helt opp til 6-tallet. Oles har noe mangler, men ikke nok til å falle ned på 4. Så begge får 5.
De får prøvene sine tilbake, med kommentarer de ikke leser. Elever leser sjeldent tilbakemeldingene sine, de blar isteden rett til karakteren. + og – er måten man kan skille elevers prestasjoner fra hverandre på. Det er stor forskjell på en sterk og en svak karakter.
Jeg er enig med deg i at forskjellen på Hans og Ole kan være temmelig stor. Én mulighet er jo å tenke seg om en gang til: Kan ikke Hans få en 6-er denne gangen? En annen mulighet er å akseptere at verden ikke er helt rettferdig, aldri har vært det og aldri kommer til å bli det. Begge får 5.
Nå var det jo engang slik at noen hadde bestemt at karakteren 5 skulle strekke seg fra for eksempel 25 til 30 poeng, og da er det en slags rettferdighet i at alle innenfor denne skalaen får 5. Selv synes jeg slike strenge poengskalaer ikke har så mye for seg.
At elevene ikke leser kommentarene sine, er en påstand. Det stemmer ikke med min erfaring. Å skrive gode kommentarer er en egen kunst som ikke alle lærere behersker like godt. Noe av forklaringen kan ligge der. Dessuten lærer den skolen vi har i dag elevene i altfor høy grad å tenke instrumentelt. En virkelig god skole ville gjort elevene begeistret for læring for læringens egen del. Da ville de garantert lest kommentarene sine.
Nyere motivasjonforskning har vist at elever ikke leser kommentarer dersom de får kommentarer og karakterer utlevert samtidig. Skulle gjerne brukt tid på å grave fram artikkelreferanser om jeg hadde trodd det ville gjort noen forskjell, men det tror jeg ikke er tilfellet her. Vanskelig å diskutere mot dine erfaringer som tilsynelatende kan generaliseres til å gjelde for alle elever i alle fag på alle klassetrinn.
Jeg finner innvendingene dine noe pussige. Du drar inn ting som verdens rettferdighet og poengskalaer. Men du må da vite at vi her snakker om en flytende evaluering og at dette handler om elevene og ikke om at lærere systematisk undertrykker elevene sine. Slike påstander må man ha godt belegg for å komme med, mens du isteden framstår som heller usaklig.
For etter å ha lest svarene dine etterlyser jeg selvinnsikt. Argumentene dine, om man kan kalle dem det, er verken gode eller brukbare i diskusjoner og vitner om forutinntatthet uten rom for forløselse. I et slikt diskusjonsklima som du selv setter opp her kan du ikke forvente seriøs diskusjon. Til det er du selv for flåsete.
Ellers er din respekt for autoriteter ganske sjarmerende. Må være herlig enkelt å leve i en verden hvor man tar alt en mann med statens stempel sier som sannhet uten ytterligere utdypelse.
Jack:
Jeg kan ikke se at din stil er verken mer eller mindre sjarmerende enn min. Heller ikke spesielt nyttig eller innsiktsfull, siden du ikke gidder å «grave fram» artikkelreferanser. Her er det DU som er forutinntatt. Jeg skulle gjerne sett at mer av det som skjer i skolen er forskningsbasert. Viser det seg at karakterer og kommentarer bør gis til ulike tider, så gjerne for meg.
Den siste kommentaren din oser av nedlatenhet og dreper det meste av det du måtte ha kommet med av saklig kritikk ovenfor. Innlegget som helhet bærer litt for mye preg av selvtilfredshet til at det faller i smak hos meg.
Jeg syns du er nesten på grensen til å være arrogant selv, når du mener lærere ikke har nok kompatanse til å vurdere f.eks. en stil som du sier. Lærere tar jo nettopp en lærerutdanning for å lære hvordan en skal vurdere og karaktersette elevene. Tror ikke lærere har «høye» tanker om seg selv når de vurderer en stil, regner med de fleste lærere setter karakteren etter de nedskrevne målene fra lærerplanen innenfor de visse fagene (sikkert noen unntak som alltids).
Hvem mener du har kompetanse nok til å karaktersette en stil? Hvem andre har «høye tanker» og er «arrogant» nok til å vurdere en elevs utvikling på skolen?
Uansett så tror jeg nok at lærere kan vende seg til å gi hele karakterer i vurderingene, hvis de i tillegg kan skrive en vurderingsnotat som beskriver mer hva denne karakteren innebærer. Tror det vil hjelpe både eleven og læreren videre med utviklingen, så de vet hva som må forbedres og hvordan osv.
Nåde den som ikke går i flokk, men drister seg til å mene noe annet enn den store hop. Jeg kan ikke se at min nesten-arroganse består i noe annet enn dette.
For jeg har bare påpekt, og det gjør jeg som en fagmann på tekst, at det ikke er mulig å operere med en så fingradert skala som veldig mange lærere gjør. Det er rett og slett ikke mulig. Hvorfor gjør så mange lærere det da? Hvorfor føler de trang til å skille mellom 4, 4 -, 4/3, 4/5, 5/4, 4 + og 3/4? Hvor er rettferdigheten i dette? Er det av tankeløshet dette blir gjort? Er det fordi man alltid har gjort det slik? Eller er det fordi det ligger en skjult agenda bak? Uansett er det ikke rettferdig overfor elevene, og det er det jeg er mest opptatt av, ikke hvordan andre lærere måtte reagere. Det er faglig kritikk jeg kommer med. Disse hybridkarakterene har heller ikke hjemmel i noen forskrift. Jeg oppfatter det både som en usaklig, unødvendig og urettferdig praksis, på grensen til ulovlig.
Det er mye bedre at lærren prøver å komme fram til én hel karakter, hvilket kan være vanskelig nok, og legger mer arbeid enn det de fleste gjør per i dag i å begrunne karakteren sin. Hva er bra i elevteksten, og hvorfor? Hva er mindre bra, og hvorfor? Hva kan eleven gjøre, helt konkret, for å bli en bedre skribent?
Hei!
Du set dette veldig på spissen. Viss lærarar utnytter karaktersystemet til å undertrykkja elevane, er dette eit problem med læraren, ikkje eit problem med karaktersystemet.
Stil (i norsk) er nok noko av det vanskelegaste å vurdera, men likevel får eg som elev eit /mykje betre/ inntrykk av korleis læraren vurderte stilen min om han /i det minste/ sette på ein pluss eller minus i tillegg til karakteren. Aller helst vil eg ha ein kortfatta kommentar også.
Eg ser ikkje problemet med å setja på ein pluss eller minus. Dette vert berre som eit supplement til karakteren; som ein kommentar. Etter mine erfaringar er det likevel berre den reine karakteren som er teljande.
Eg er veldig positiv til at lærarane skal leggja til skjønn når dei vurderer elevane. Ein standpunktkarakter bør ikkje verta matematisk utrekna av karakterane eleven har fått gjennom året, og her kjem også pluss og minus inn. 4+ og 5 kan då verta 5, medan 4- og 5 kanskje kan verta ein 4.
Eg tykkjer også at det er heilt latterleg at munnleg aktivitet i timane ikkje skal telja på karakteren i faget, men slik fungerer det i alle fall på vidaregåande nå. Skal systemet rekna seg reint ut i frå dei formelle vurderingssituasjonane, ville eg helst sett at me ikkje var oppmøtepliktige til undervisninga også. For min del hadde veldig mange emner vore lettare å læra gjennom sjølvstudie.
Til slutt meiner eg at det er tullete å gje lærarane så detaljerte forskrifter om korleis dei skal gjera jobben sin. I dei fleste situasjonar er det beste om lærarane har fridom til å leggja opp eit system som passar dei og deira elevar best. Alle er ikkje like og skal ikkje vera det heller.
Knut Helland
Elev i den vidaregåande skulen
(og eg meiner eg bør ha like mykje å seie i ein slik debatt som de andre som reklamerer med at de har x antal utdanningar)
Hei Knut
Er det noe jeg er veldig enig med deg i, så er det at du som elev har like mye å si i debatten som dem som skilter med fine utdannelser.
Jeg er også enig i at ikke alle lærere, eller skoler, er like, og at de ikke skal være det heller. Samtidig er det til en viss grad nødvendig med nasjonale standarder. Et interessant felt for diskusjon og drøfting!
En pluss eller minus bak karakteren sier ingenting om HVORDAN du kan bli bedre til å skrive. Derfor fungerer det dårlig som kommentar. Jeg mener hovedsaken i vurderingen fra læreren må gå på å forklare eleven HVORFOR han fikk den karakteren han fikk, og HVORDAN eleven helt konkret kan bli bedre. Det er den type kommentarer en proff lærer skal legge arbeid i. Dette er en vurderingsmetode jeg selv har gode erfaringer med.
Jeg er selv lærer i språkfag på en ungdomsskole, og jeg synes det er en kurant sak med hele karakterer. Man kan utdype om karakteren er sterk eller svak i kommentarene, og grunngi der. At bloggforfatteren, som etter eget sigende har lærerutdannelse, tenker så lavt om sine kolleger i lærerstanden er mer betenkelig.
Jeg skjærer ikke mine kolleger i lærerstanden over én kam, slik Morra Di prøver å gi uttrykk for.
Jeg vil si at 25 % av dem som jobber i videregående skole er helt fortreffelige lærere. De gjør en kjempejobb og fortjener mye høyere lønn enn de får. De er lokomotivet. De trekker skolen i riktig retning. Gi gass!
50 % gjør en grei nok jobb. De henger på og gjør som de får beskjed om. De er vognene.
Så er det 25 % som er slappe, dårlige, uten talent, uten ork og noen av disse igjen er helt uten verdi. Faktisk gjør de mer skade enn nytte for seg og burde vært fjernet. De er bremsene. Riktignok trenger vi bremsekraft i skolen, men langtfra så mye. Det gjelder også å bremse på riktig sted.
«Et pluss eller minus bak karakteren sier ingenting om HVORDAN du kan bli bedre til å skrive».
Det gjør heller ikke hele tallkarakterer. Den logiske løsningen blir dermed å «skrive gode kommentarer».
I virkelighetens verden fungerer imidlertid skolen som en kynisk sorteringsmaskin. Man trenger enkle symbolkarakterer for å skille klinten fra hveten. Jo jevnere det faglige nivået blant elevene er, desto mer differensierte karaktersystemer er det behov for, når elevene skal sluses til høyere utdanningsinstitusjoner.
«Gode kommentarer» fungerer dårlig som et sammenlikningsgrunnlag. Men føles sikkert godt for adjunkters yrkesstolthet.
Jeg vet ikke hvor og når Ellen tok sin lærerutdanning, men i den lærerutdanningen jeg tok var vurdering, og spesielt ikke karaktersetting noe fag, enn si noe tema.
Til Kjetil:
Det var da voldsomt så mange ømme tær det finnes der ute i lærerland! Ikke lett å dra i gang en debatt med lærere når de stage-jumper rett i hver sin skyttergrav! De må da ha veeeeldig mye å forsvare!! Mange av dem med utrolig liten tiltro til eget forfatterskap, siden ikke en gang deres kommentarer forutsettes å bli lest!
Noen av disse tærene er så ømme at de skulle vært til behandling hos lege for lenge siden.
I matematikk og rene faktepregede tester er det lett å tallmessig skille 3+ fra 4-.
I andre fag er det kun mulig om man på forhånd har satt tydelige, tallevaluerbare målkriterier. Ved alle andre vurderinger bør man avstå fra karakterer av den sorten.
Ellers:
God Jul! og takk for at du gir mulighet for å innvolvere oss i dine ofte fine innlegg!
Ja til alle synspunkter?
Jeg har kikket på denne tråden siden det er kommentarer om mitt strevsomme, nerveslitne, ja til tider helsenedbrytende arbeid som norsklærer gjennom 15 år i vgs. Det betyr ikke at vurdering av elevtekster også har sine gleder – hvem kjenner elevene via sine tekster bedre enn norsklærerne?
Som faglærer i norsk er det absolutt praktisk å ha plusser og minuser, kvarte og halve karakter, ja så fingradert som mulig, og jeg bruker dem gladelig hver dag. Og de understøttes selvsagt av kommentarer i elevteksten og til slutt i elevteksten.
Problemet er ikke alltid kvaliteten på lærers vurdering, men at en del elever dessverre ikke bryr seg om tilbakemeldingene – målet er altså ofte karakteren, ikke å bli en bedre skriver.
Nå det er sagt, så er jeg også forfatter, skribent og blogger. Da stiller saken seg noe annerledes. Hvordan kan jeg som leser sitte og fingradere tekster på denne måten? tenker jeg da. Hva er en god tekst, en vellykket tekst, en tekst som kommuniserer, ja fungerer?
Spørsmålet har vært luftet siden antikken – uten at noen har funnet noe fullgodt svar, så langt jeg kjenner til (men mange har prøvd). Det vil ikke dermed si at man ikke kan plukke ut svært dårlige tekster – eller svært gode.
Ja gode tekster har også noe med magefølelse å gjøre – og det forutsetter da at man som leser har en opparbeidet evne til å skille det gode fra det mindre gode eller det svært dårlige. Ja dette er også knyttet til erfaring, lese-erfaring, språkerfaring og vurderingserfaring.
Lett skal det ikke være. Filologi er ikke matematikk. Ikke tall. Det er vel her skoleverket trår uti hengemyra: Alt kan i prinsippet tallfestes for skolepolitikerne og skolebyråkratene. Og settes opp i skjema og statistikk. Naivt, kunnskapsløst
En gammel lektor sa en gang om vurdering av tekster etter et langt vurderingsmøte der mange sa mye godt og de fleste mye dårlig: Alt ender uansett i det man kaller godt, gammeldags skjønn.
Eller som Hamsun sa det: Jeg vurderer det etter den smaken jeg får i munnen av det.
http://www.knutmichelsen.no
http://knutmichelsen.blogspot.com
Jeg er enig med deg i noe og uenig i andre synspunkter du har. Skal prøve å få tid til grundigere kommentering av innlegget ditt, men det blir i ikke i dag. For på mandag kommer elevene!