Sånn er det bare. Så nær det bare.

1. Drøft om dette er en saktekst eller fiksjonstekst? Ta gjerne utgangspunkt i sakprosaprofessor Tønnessons definisjon: Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

2. Hvilke tekstyper (Egon Werlichs klassifisering) finner du realisert i eksempelteksten?

a) Instruksjon

b) Argumentasjon

c) Narrasjon

d) Beskrivelse

Hvilken teksttype er den dominerende?

3. Bruk Malinowskis begreper situasjonskontekst og kulturkontekst i en minianalyse av teksten.

4. “Språk er erindring”, skriver Tønnesson et sted. Hva har det med min lille eksempeltekst å gjøre?

5. Finner du noe Bahktin bakt inn i mitt lille eksempel?

Språk er handling. Et tydelig eksempel på det er når presten sier: “Jeg erklærer dere for rette ektefolk å være.”  Her blir handlingen som setningen beskriver, utført ved setningen selv.

Språk er handling. Det kan brukes til å kreve, til å beskrive, til å be om unnskyldning, hilse, gi ordrer, spørre.

Språk er handling

Så kan man spørre seg hvilken språkhandling det er Mueller har utført. For han har ikke bare sagt noe, og så ferdig med det: Det var bare noe han sa. Litt dumt, men pytt pytt, sånn kan skje og ferdig med det. Nei, ved det han sa, har han også handlet.

Selv vil han ha det til at det var en spøk. Å si på en bankett, i full offentlighet at man vil ha oralsex med eleven sin, ja, det er jo en kjempespøk. Hi-hi. Hysterisk morsomt. Når han sier det var en spøk, tror jeg språkhandlingen han utøver er å betrakte som en unnamanøver. Han bruker språket som et ratt, ratter vilt, for å unngå å møte noe stort og farlig, – nemlig seg selv og de mørke innslagene han har innabords. Han tør ikke møte kjernen i seg selv, og blir dermed en vingle-Peter.

Mueller ratter vilt! Når han i ettertid sier at det var ment som en spøk, bruker han språket som ro-årer. Han fossror, vekk fra ansvar, vekk fra seg selv. Han bruker språket som rustning. Han tar på seg en språkrustning. Han kunne, hvis han ville, brukt språket som sosialt lim. Han kunne sagt: “Jeg innser at jeg har forulempet et annet menneske på det groveste. Jeg innser at jeg har trampet på en elev. Det er utilgivelig, men jeg ber om tilgivelse likevel.”

Språk er handling, og det er i grunn lett å se hva slags språkhandling Mueller fyller verden med når han slynger ut av seg at en av elevene hans bør utføre oralsex på ham. Ved sine ord har han utført en dyp krenkelse. Han har ikke bare sagt noe. Han har utført en handling.

Jeg har vært kritisk. Jeg har skrevet mange kritiske innlegg om bokbransjen. Det er bra å være kritisk. Det er enda bedre å være kritisk og foreslå noen konkrete forbedringer. Det har jeg prøvd på. Dette innlegget skal også peke på noe bra:

 Jeg kjøper mine bøker hos Tronsmo. Hvorfor det? Vel, som de selv skriver på hjemmesiden sin: På Tronsmo dunker du ikke hodet i reklameplakater eller snubler over stabler med bestselgere med en gang du kommer inn døra. Vi har ingen markedsavdeling som sitter og pønsker ut snedige salgskonsepter for å få folk til å ta med seg flere bøker enn de har lyst på. 

Tronsmo lar ikke forlagenes salgstall dominere hva de har i hyllene sine. Bøkene her er håndplukket med yrkesmessig stolthet og fagkunnskap. Derfor finner du en hel vegg med kritisk litteratur om globalisering, storpolitikk og nye og eldre politiske klassikere; en hel vegg der bøker om rock og hip hop, jazz og country står om hverandre; en svær avdeling med bøker om film, foto, design og grafitti; egne seksjoner med bøker av Charles Bukowski og amerikansk beat-litteratur; 15 hyllemeter med skjønnlitteratur fra Midt-Østen, Afrika, Asia og Latin-Amerika og enda fler med sakprosa på de samme områdene, og så videre… For ikke å glemme kjelleretasjen, fylt med kvalitetstegneserier. Har du lest noen gode tegneserieromaner i det siste? Da vil du ha flere. Tronsmo har dem. Og har du ikke oppdaget denne sjangeren ennå, – løp! Eller, du trenger ikke løpe heller. Tronsmo er kundevennlige nok til å fortelle hvilke trikker, nr. 10, 11 og 17, du kan ta, helt framtil døra.              

Hvert år gis det ut hundretusenvis av bøker. Bare i Norge kommer det årlig rundt 5000 bøker. Ikke lett å vite hvilke du skal velge. Tronsmo hjelper deg. Her finner du noen kvalifiserte anbefalinger.   

Jeg registrerer at Tronsmos anbefalinger inneholder mange bøker på engelsk. Ser man derimot på hva lista over det de selger mest av, altså en liste basert på hva superkundene, som Tronsmo kaller dem, leser, finner man at åtte av de ni nøkene på lista, er på norsk.

Og her hva noen supersuperkunder har sagt om Tronsmo:

Neil Gaiman: “One of the coolest bookshops in the world.”

Allen Ginsberg: “The best bookshop in the world.”

Jan Erik Vold:  “Det finnes bare en hip bokhandel i Norge.”

Her jeg sitter og jobber med studier, dag og natt, eight days a week, kan jeg ikke annet enn å si at jeg gleder meg til juleferien. Da skal jeg ta med meg kjæresten min til Oslo. Vi setter oss på trikken. Vi har god tid. Timesvis til å kikke på bøker hos Tronsmo. Etterpå: kaffe og kaker. 

Nei! Ikke tenke på det nå. Det er til å få tårer i øynene av. Tilbake til studier av sjanger som sosial handling.

- En bok om engler, sier du? Og litt chakra? Nei, takk, jeg tror ikke det er så… Heter du Prinsesse Märtha, sier du. A-ha. Jeg trodde først du var en av disse evinnelige… Det er altså ikke Gro Tesk som ringer nå igjen? Prinsesse Märtha, ja. Jo. Jo, det er klart vi er interessert! Engler er skikkelig i skuddet for tida, altså. Virkelig god idé du har der. Kunne du ha kommet en tur til forlaget i morgen, eller passer det kan hende bedre at vi kommer til deg?

- En selvbiografi, sier du? En memoarbok. Nja, vi får inn fryktelig mye av den slags. Kan du å skrive, da? Hva har du å skilte med der? Du, jeg tror vi må si nei til den boka jeg, gitt fordi… Heter du Palin, sier du? Ikke selveste Sarah Palin, vel? Det er virkelig deg? Jammen, da er det bare å klinke og kline til. Skriv hva du vil, Palin. Du får et forskudd på 1, 25 millioner dollar, hvis det er ok? Så fikser vi en egen turnébuss til deg og og og… Ja, jeg tenker vi prøver med et førsteopplag på 1, 5 millioner bøker. Dette er gull! Dette kommer til å bli alle tiders selgbiografi. Ha-ha-ha. Tok du den?

Noen har visst falt av lasset der oppe på Parnasset. I dag er det om å gjøre å selge masse masse masse masse. Det hele blir litt anmassende. Det selges over en lav sko og for enhver pris. Forlagene som antar, produserer og selger bøker, er ikke lenger Parnassets voktere. De er ikke opptatt av kvalitet, først og fremst. I høysetet sitter Mammon. Det er salg for alle penga. Et forlag som Cappelen Damm presenterer seg som en kultur- og kunnskapsbedrift. Ja, de er i hvert fall en bedrift. Denne bedrfiten har tatt på seg oppdraget å selge skitt som kanel. Er det en stor bedrift?

De store forlagene styrer også bokhandlene, og se hvordan de ser ut. Ja, de ser jo ikke ut lenger. De er helt like. Svære sjokkmontre med Jo Nesbø (som forsåvidt skriver godt), Unni Lindell (som skriver som en vott) og Anne B. Ragde (som skriver som en dott). Andre bøker får du ikke kjøpt. Resten av bokhandelen er fylt av pastell, penaler, permer og pengepugende artikler av alskens sorter. I Bokklubbene, alle sammen, kan du kjøpe pledd og kakefat. Ingen selger økser og verktøykasser. Fortsatt har de enkelte bøker, men det er de samme toppselgerne overalt. Bredden er lavmål. Høydehopperen Patrick Sjöberg fikk engang spørsmål om hva det laveste han noengang han hadde hoppet var. Godt spørsmål. Omtrent så lavt mener jeg bokbransjen har senket seg. Vær så snill, gi oss variasjon. Og la det bli variasjon over ett tema: kvalitet. Ikke mer englestøv og kjendispjatt. Ikke flere veteraner som flyter på rutinen. Slipp til det som er nytt, hvis det er godt. Slipp til det som er gammelt, hvis det er godt. Og selvsagt, slipp til det som er kjent, hvis det er godt. Kort sagt: Mer katedral. Som Morgenbladet. Mindre Børs. Som Dagbladet.

Mads tar sats: Blytungetak venter. Det mener iallfall Aftenpostens kommentator Knut Olav Åmås når Mads Nygaard nå tar over for sin far som leder av forleggeri-flaggskipet Aschehoug. Åmås mener Mads aldri ville fått jobben om han ikke var pappas gutt, men at han samtidig er godt kvalifisert. Det er bare det at han ikke er alene om å være godt kvalifisert, og også Mads har gjort sine bommerter i andre jobber. Blant annet rakk han å lede Memo til bunns

Åmås peker ut følgende store utfordringer i tida som kommer:

* Stadig fler av bøkene selger stadig mindre

* Aschehougs bokhandlerkjede, Norli, går med store tap

*Lønnsomheten i Bokklubben, der Aschehoug er deleier, har stupt

* Digitalisering vil medføre store, usikre investeringer

Det blir spennende å se hvilke strategier Mads legger opp til. Finner han ikke den rette balansen mellom børs og katedral, kan han bli familiekonsernet Aschehougs siste forlegger, skriver Åmås.

Mads Mohikaner, hvilke faner vil du heise?

Redaktøren av Prosa mener det er den økonomiske fanen som oftest må gå til topps: Mads Nygaard må være knallhard på økonomistyring. Dette er mer kapitalisme enn kulturansvar.

Mads Nygaard får mye støtte rundtomkring. Trond Andreassen, Mr. Bok-Norge, ønsker ham velkommen. Riktig mann på rett tid, sier Geir Berdahl i Oktober. Han er et skikkelig og hederlig og anstendig menneske som det er fint å samarbeide med, og det skal man ikke undervurdere, sier Cathrine Sandnes, redaktør i Prosa.

Jan Kjærstad er kanskje den som har uttrykt det best: En forlagssjef må også være en visjonær som inspirerer og gir tilbakemeldinger til forfatterne. Selvfølgelig en umulig oppgave for en som er satt til å lede et stort konsern. Men jeg tror Nygaard vil klare det, han er et lesende menneske. Jeg merker det når jeg snakker med ham om litteratur, at han har det under skjorta.

Med dette vil jeg ønske Mads Nygaard lykke på ferden. Han trenger ingen råd fra meg. La meg derfor presentere mitt personlige innspill som en framtidsspådom:

Det er greit at han må være knallhard på økonomistyring. Men det han vil tjene mest penger på, er ikke å drive bransjen inn i et enda mer kommerst spor. Det norske folk er ikke så dumme som mange aviser, ukeblader, og forlag, vil ha det til. De fortjener større bredde, mer fokus på det nye, mer fokus på kvalitet. Noen av de gamle stornavnene, som delvis flyter på rutinen, kan få hvile seg litt. Og få nå i anstendighetens navn flyttet alle dingsene man får kjøpt hos bokhandlerne flyttet over i andre butikker.

Ta en fiskeriminister ved navn Berg-Hansen. Gni henne godt inn i et selskap som heter Sinkaberg-Hansen. Slepp så Hansen i sausen. For saus blir det, bare du rører fiskeriminister-rollen og fiskeoppdrettseieren godt nok sammen. Slipp så en bukk og en havresekk oppi og gryta vil syde som en proppfull mære med torsk.

Hvor korrupt går det an å bli? Det er ikke nødvendig å reise til Saudi-Arabia, Sør-Afrika eller Skinnhelligste-Amerika. Svaret finnes påtrengende nærme. Svaret finnes på toppnivå i norsk politikk. Der sitter det en pen gjeng og bestemmer sine egne lønninger og frynsegoder. Mer og mer frynsete blir det. Og nå altså, en fiskeriminister som er deleier i et politianmeldt oppdrettsselskap for miljøkriminalitet. Hun skal selv få bestemme i hvilke saker hun er habil, og når hun eventuelt er inhabil. Partikameratene hennes møter saken med aksept, eller unnfallenhet, som jo også er aksept.

Det synes temmelig opplagt at denne ministeren ikke vil gjøre mye for å temme og stoppe en næring som Geelmuyden i Aftenposten i dag kaller en monsternæring. Han byr på noen fakta jeg ikke har hørt Berg-Hansen trekke opp av hatten:

* 42 prosent av all oppdrettslaks i Norge har hjertebetennelse.

* Forekomsten av lakselus har økt 300 % det siste året.

* Mengden av sunn lakseolje i norsk oppdrettslaks er halvert på ti år.

* 10 % av all oppdrettstorsk rømmer. Blant de som ikke rømmer herjer kannibalisme, deformiteter og graverende smittesykdommer. Dødeligheten ligger på 15 %.

* Oppdrettsgiganten Marine Harvest bruker 5000 ganger mer antibiotika i Chile enn i Norge, fordi de tror seg usett. Og det er ikke akkurat det at de bruker for lite i Norge, heller… John Fredrisken som kontrollerer selskapet har litt av hvert å svare for, men på min henvendelse til selskapet har jeg ikke fått noe svar. Det er best å få drive med sine lysssky aktiviteter i stillhet.

* Halvparten av all fanget villfisk i verden brukes nå som for til fisk i fangenskap.

Hvorfor hører vi ikke mer om dette? Hvorfor blir det ikke gjort noe? Kanskje fordi finansminister Johnsen kommer rett fra stillingen som styreleder i Cermaq, et stort oppdrettsselskap. Kanskje fordi hans venninne i Fiskeridepartementet får være bukken som passer en av verdens største havresekker. Som Geelmuyden skriver: I de fleste anstendige samfunn ville hun blitt ansett som komplett inhabil i sin nåværende ministerrolle.

Og de andre nisseministrene, da? Hvorfor sitter de på gjerde? Jeg aner ikke, men kanskje vet de at snart er det deres tur til å komme i en lukrativ dobbeltrolle. Hvis man ikke har vært for brysom med andre, vil ikk andre være for brysom med en selv, heller.

Det gjelder å ikke møte seg selv i altfor mange dører.

Det er en god stund siden jeg begynte på dette innlegget. I dag legger jeg det ut. Tittel: “Fem flate forleggere og én feilfri”.

Nestleder i Moss FRP har stor appetitt på makt. Det virker som han spiser seg mett på det, og så blir det ikke plass til noen annen “mat”, som kunnskap, visdom, respekt, helhetssyn, folkeskikk og så videre.

Som dessert har han surfet litt på Kronprinsparets nye Facebook-side, og jammen fått tid til å legge igjen en kommentar også:

«Prøv å besøke Østen istedenfor Afrika. Derfra kommer det bare halvaper. De må ha 2-3 generasjoner på å tilpasse seg, og det ser man støtt i media»

Det er mulig Madsen “støtt” ser dette i media. Det er som regel sånn med folk som er stinne av makt og ellers fullstendig tomme, at de ser det de vil se. Madsen viser her helt tydelig at han ikke vet verken hva Afrika er (veldig mye forskjellig), hva halvaper er (les en god zoologi-bok) eller hva det diffuse Østen er. (For begrepet “orientalisme” er det kanskje lenge siden du har tatt i din munn, Madsen?)

Jeg blir helt matt, Madsen. Jeg er i tvil om det nytter å snakke fornuft til “sånne som deg”. (Du liker slike båssettinger, gjør du ikke? Det er en enkel og feiende flott måte å ordne verden på!) Derfor har jeg heller laget en liten adventskalender til deg. Hver av lukene inneholder en båssetting av Roger Madsen. Du vil ikke ha vondt av å smake din egen medisin, vet du. Hver av karakteristikkene gjelder til du blir sikker på at det du har sagt, er noe å be om unnskyldning for. Du har fått flere sjanser, men hver gang er det noe halvhjertet og dobbeltsidig ved det du sier. Det er ikke bra å snakke med to tunger. Også deler av FRP-ledelsen, ser ut til å gjøre det. De henger veldig ofte på et “men”. Ja, det var dumt, men andre partier er ikke noe bedre… 

Og i den grad Madsen beklager det han har sagt, ser det ut til at motivasjonen ligger i å redde sitt eget skinn. “Slikt kan jeg visst ikke si mer, gitt, hvis jeg skal fortsette som politiker. Unnskyld meg.” Han bør jo i mye sterkere grad rette unnskyldningen sin mot dem han har fornærmet. Han bør gjøre det tindrende klart at han tidligere har vært blind, og at han nå har lært å se forskjell på halvaper, aper og mennesker.

Foto: Mats Hage Eikemo. Fra Flickr

Luke 1: Roger er en bølle

Luke 2: Madsen er en tølper

Luke 3: Roger er en sjåvinist

Luke 4: Madsen er en dåsemikkel

Luke 5: Roger er en snegle

Luke 6: Madsen er en barbar

Luke 7: Roger har svinepels

Luke 8: Madsen er en slogpeis

Luke 9: Roger er en eddikhjerne

Luke 10: Madsen er en uniformsmåler

Luke 11: Roger er en rallyoter

Luke 12: Madsen er en apeduplikator

Luke 13: Roger er en agurknisse

Luke 14: Madsen er en egofjott

Luke 15: Roger er en sadosmurf, eller sadosebra, ikke helt sikker her…

Luke 16: Madsen er en magaplaskfatalist

Luke 17:  Roger slapp en sidefjært

Luke 18: Madsen er en jazzkamel

Luke 19: Roger er en hakkespett

Luke 20: Madsen er en haltepink

Luke 21: Roger er en wannabetøffing

Luke 22: Madsen er en utflodsnisse

Luke 23: Roger er en juletrerister

Luke 24: Madsen er, når alt kommer til alt, bare en som har mye å lære. Om medmenneskelighet, om monopoliserende språk, om likeverd, om ydmykhet, om nord-sør-problematikk. Det beste han kan gjør er sannsynligvis:

* Å si unnskyld

* Å ta en pause fra politikken mens han går inn i en lærings- og tenkefase

* Å komme sterkere og mer medmenneskelig tilbake

Mine utsagn om Roger og om Madsen er akkurat like sanne, eller usanne, som Roger Madsens stemlinger av den voldsomt store gruppen “afrikanere”. De gjelder på sitt vis, helt til han selv har sagt skikkelig unnskyld.

Kast tablettene!

Jeg har visst det lenge, – at megadoser med C-vitaminer skulle hjelpe mot forkjølelse, har elendig fundament i forskning. Menigmanns oppfatning av at det å dynge på med c-vitamin skulle stanse en forkjølelse, har først og fremst hold i mytedannelse. Derfor hiver han innpå, pilleglass etter pilleglass med C-vitaminer.

Kan du tenke deg noe grundigere enn  Det tyske instituttet for kvalitet og effektivitet innen helsevern? De har nå gjort undersøkelser, grundige undersøkelser, som viser at man verken blir mindre syk, eller raskere frisk, av denne oppskrytte kuren. Du må gjerne tro på den, men den mangler altså hold i vitenskapelig forskning.

Dersom du fortsetter med dine megadoser med c-vitamin er sjansen mye større for at du får diaré enn at du kan forebygge, eller bli frisk av, noe som helst, ifølge de tyske forskerne.

Jeg synes vi skal høre på tyskerne og ikke utyskene som prøver å tjene penger på den milliardindustrien som pillevitaminer har utviklet seg til å bli.

Spis sunt og variert. Kle deg i vennlighet. Ta på deg et smil. Smør deg med tålmodighet. Kast pilleglassene fra deg. (Ikke i søpla. Lever skiten der den hører hjemme, på apoteket.)

Min konsulentuttalelse på prosjektbeskrivelsen til Anne ligger under headingen Forleggeri og formidling. Trykk her, så ordner alt seg. Det vil si, dette kan bare de som kjenner passordet lese.